Å be med Bibelen i krisetider – Dag 4

Bibelens ord har talt til mennesker gjennom tusener av år. Denne leseplanen har til hensikt å hjelpe oss til å føre samtaler mellom Bibelens tekster og våre egne liv – i en tid hvor pandemien utfordrer og endrer våre liv. Sammen kan vi gi ord og tankehjelp for å be med Bibelen i krisetider.

Regnbuebønn

Urhistorien er et vanlig navn på de første 11 kapitlene i Bibelen. Her finner vi grunnleggende fortellinger om menneskers liv i Guds verden. Fortellingene kan leses på mange måter. Den vanligste måten er å se på fortellingene som et eksistensielt speil. Gjennom disse fortellingene gjenkjenner vi våre egne liv og lærer Gud å kjenne. En av de sentrale fortellingene i Urhistorien er den kjente fortellingen om Noah. Fortellingen innledes med en beskrivelse av ondskapens makt og folkets mange synder. Gud angret på at han skapte. Den rettferdige Noah bygde Arken, samlet dyr og sin familie og de ble reddet fra den ødeleggende flommen som la jorden øde. Fortellingen avsluttes med Guds refleksjon over ødeleggelsene og regnbuens pakt.

I 1 Mos 8,21 står det:
Da sa Herren i sitt hjerte: Jeg vil aldri mer forbanne jorden for menneskets skyld, selv om menneskehjertet vil det onde fra ungdommen av. Aldri mer vil jeg drepe alt som lever, slik jeg nå har gjort. Så lenge jorden står, skal såtid og høsttid, kulde og varme, sommer og vinter, dag og natt aldri ta slutt.

Gud satte så regnbuen som tegn på denne pakten, se 1 Mos 9,12-16.

Denne dramatiske fortellingen handler ikke først og fremst om Noah og familien hans. Fortellingen viser oss hvem Gud er i syndefallets verden. Gud er ikke hevneren eller ødeleggeren. Gud vender seg bort fra å forbanne jorden og det liv han har skapt. Fortellingen viser at Gud er en omvendt Gud. På denne måten gir Urhistorien en grunnforståelse til den Gud vi ber til og tror på.

Regnbuebønn

Herre min Gud, se på regnbuen.
Se på fargespillet som spenner seg i bue over jorden.
Se på regnbuen, Gud og vern om livet du har skapt.
Vi ser på jorden, Gud.
Vi ser borgerkriger og flyktningkriser.
Vi ser klimaødeleggelser og menneskers fattigdom.
Vi ser sykdom og pandemi brer seg ut over jorden og truer liv og trygghet.
Vi minnes vår sårbarhet og kjenner oss små og utsatte i denne verden.

Vi søker regnbuen Gud, og kraften fra din nåde og din pakt.
Glem oss ikke Gud,
glem ikke din pakt med jorden og med oss.
husk nåden og kjærligheten, Gud,
og la ikke sykdom og nød ødelegge menneskets liv på jorden.

Vi ser på regnbuen, Gud og ber:
Gi oss kraft og mot til å reise opp alt som er truet,
gjør oss modige til å kjempe mot ødeleggelser
og gjør oss kloke til å finne nye veier til hverandre og til din jord.
Så møtes våre blikk, Gud, der vi formes av regnbuens budskap om framtid og håp.

Bibeltekst

1. Mosebok 8,20–22

20Noah bygde et alter for Herren, og han tok noen rene dyr og noen rene fugler og ofret brennoffer på alteret. 21Og Herren kjente den behagelige duften. Da sa Herren i sitt hjerte: «Jeg vil aldri mer forbanne jorden for menneskets skyld, selv om menneskehjertet vil det onde fra ungdommen av. Aldri mer vil jeg drepe alt som lever, slik jeg nå har gjort. 22Så lenge jorden står, skal såtid og høsttid, kulde og varme, sommer og vinter, dag og natt aldri ta slutt.»

Les mer:

Gud velsignet Noah og sønnene hans og sa til dem: «Vær fruktbare, bli mange og fyll jorden! 2 Over alle dyr på jorden og alle fugler under himmelen, over alt som kryper på marken og all fisk i havet, skal det komme frykt og redsel for dere. De er gitt i deres hender. 3 Alt som lever og rører seg, skal dere ha å spise. Som jeg ga dere de grønne plantene, gir jeg dere nå alt dette.

4 Men kjøtt som har liv i seg, det vil si blod, skal dere ikke spise. 5 For deres eget blod og liv vil jeg kreve dere til regnskap. Jeg vil kreve hvert dyr til regnskap, og jeg vil kreve hvert menneske til regnskap for et medmenneskes liv.

6 Den som utøser menneskeblod,
ved mennesker skal hans blod øses ut,
for Gud laget mennesket i sitt bilde.

7 Men dere skal være fruktbare og bli mange,
myldre på jorden og bli mange der!»

8 Så sa Gud til Noah og sønnene hans: 9 «Nå vil jeg opprette min pakt med dere og etterkommerne deres10 og med hver levende skapning hos dere, både fugler og fe og alle ville dyr som er hos dere, alle som gikk ut av arken, alle dyr på jorden.11 Jeg oppretter min pakt med dere: Aldri mer skal det skje at alt kjøtt og blod blir utryddet av vannet fra storflommen. Aldri mer skal en storflom komme for å ødelegge jorden.»

12 Og Gud sa:
«Dette tegnet setter jeg
for pakten mellom meg og dere
og hver levende skapning som er hos dere
i kommende slektsledd til alle tider:

13 Jeg setter buen min i skyene,
den skal være et tegn på pakten
mellom meg og jorden.

14 Når jeg samler skyer over jorden
og buen blir synlig i skyene,

15 da vil jeg tenke på pakten
mellom meg og dere
og hver levende skapning,
alt kjøtt og blod.
Aldri mer skal vannet bli til en storflom
som ødelegger alt kjøtt og blod.

16 Når buen viser seg i skyene,
vil jeg se den og tenke på den evige pakten
mellom Gud og hver levende skapning,
alt kjøtt og blod på jorden.»

17 Gud sa til Noah: «Dette er tegnet på den pakten jeg oppretter mellom meg og alt kjøtt og blod på jorden.»