Dag 19
I påsken feirer vi Jesus som døde på et kors og sto opp igjen fra graven – men hva gjorde han egentlig alle disse årene før den siste påsken? I denne leseplanen setter vi de tre synoptiske evangeliene på siden av hverandre og prøver å finne ut akkurat det.
21Da Jesus var kommet over til den andre siden igjen med båten, samlet det seg en stor folkemengde hos ham. Mens han var nede ved sjøen, 22kom en av synagogeforstanderne; han het Jairus. Da han fikk se Jesus, kastet han seg ned for føttene hans 23og bønnfalt ham: «Min lille datter holder på å dø. Kom og legg hendene på henne så hun kan bli frisk og få leve.» 24Jesus gikk med ham, fulgt av en stor folkemengde som trengte seg inn på ham. 25Det var en kvinne der som hadde hatt blødninger i tolv år. 26Hun hadde lidd mye hos mange leger. Alt hun eide, hadde hun brukt uten å bli hjulpet; det var heller blitt verre med henne. 27Hun hadde fått høre om Jesus og kom nå bakfra i folkemengden og rørte ved kappen hans. 28For hun tenkte: «Om jeg så bare får røre ved klærne hans, blir jeg frisk.» 29Med en gang stanset blødningen, og hun kjente på kroppen at hun var blitt helbredet for plagen. 30I det samme merket Jesus at en kraft gikk ut fra ham, og han snudde seg i folkemengden og sa: «Hvem rørte ved klærne mine?» 31Disiplene sa: «Du ser hvordan folk trenger seg inn på deg, og så spør du hvem som rørte ved deg!» 32Men Jesus så seg omkring for å få øye på den som hadde gjort det. 33Kvinnen skalv av redsel, for hun visste hva som var skjedd med henne, og hun kom og kastet seg ned for ham og fortalte ham alt som det var. 34Da sa han til henne: «Din tro har frelst deg, datter. Gå bort i fred. Du skal være frisk og kvitt plagen din.» 35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» 37Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror. 38Da de kom til synagogeforstanderens hus og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg, 39gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor støyer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.» 40De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå. 41Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!» 42Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring. 43Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.
Flere tekster
18Mens han talte til dem om dette, kom en forstander og kastet seg ned for ham og sa: «Datteren min er nettopp død, men kom og legg hånden din på henne, så får hun leve.» 19Jesus reiste seg og fulgte med ham sammen med disiplene sine. 20Nå var det en kvinne der som hadde hatt blødninger i tolv år. Hun nærmet seg Jesus bakfra og rørte ved dusken på kappefliken hans, 21for hun sa til seg selv: «Om jeg bare får røre ved kappen hans, blir jeg frisk.» 22Jesus snudde seg, og da han fikk øye på henne, sa han: «Vær frimodig, datter! Din tro har frelst deg.» Og kvinnen ble frisk fra samme stund. 23Da Jesus kom til forstanderens hus og fikk se fløytespillerne og den støyende flokken, sa han: 24«Gå ut! Jenta er ikke død, hun sover.» De bare lo av ham. 25Så snart folkemengden var sendt ut, gikk han inn og tok jenta i hånden, og hun reiste seg opp. 26Ryktet om dette spredte seg over hele landsdelen der.
40Da Jesus vendte tilbake, sto folkemengden og tok imot ham, for alle hadde ventet på ham. 41En mann som het Jairus, kom fram; han var forstander for synagogen. Nå kastet han seg ned for Jesu føtter og bønnfalt ham om å komme hjem til seg. 42For hans eneste datter, som var omkring tolv år gammel, lå for døden. Mens Jesus var på vei dit, presset mengden seg inn på ham fra alle kanter. 43Det var en kvinne der som hadde hatt blødninger i tolv år. *Alt hun eide, hadde hun brukt til leger,• men ingen hadde klart å gjøre henne frisk. 44Hun nærmet seg Jesus bakfra og rørte ved dusken på kappefliken hans, og straks stanset blødningen. 45Da spurte Jesus: «Hvem var det som rørte ved meg?» Da ingen ville svare, sa Peter: «Mester, folk presser og trenger seg inn på deg fra alle kanter.» 46Men Jesus sa: «Det var noen som rørte ved meg, for jeg kjente at en kraft gikk ut fra meg.» 47Da kvinnen skjønte at det ikke kunne skjules, kom hun skjelvende fram. Mens alle så på, kastet hun seg ned for ham og fortalte hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun var blitt frisk med det samme. 48Da sa Jesus til henne: «Din tro har frelst deg, datter. Gå i fred!» 49Mens han ennå talte, kom det en fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Bry ikke mesteren lenger.» 50Jesus hørte det og sa til faren: «Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli reddet.» 51Da han kom fram til huset, lot han ingen andre bli med inn enn Peter, Johannes og Jakob og barnets far og mor. 52Alle gråt og jamret over henne. Men han sa: «Gråt ikke! Hun er ikke død, hun sover.» 53De bare lo av ham, for de visste at hun var død. 54Men han tok henne i hånden og ropte: «Barnet mitt, stå opp!» 55Da vendte livspusten hennes tilbake, og med en gang reiste hun seg. Han ba dem gi henne noe å spise. 56Foreldrene hennes ble ute av seg av undring, men Jesus forbød dem å fortelle noen om det som hadde hendt.