Dag 3

22Da renselsestiden som Moseloven påla dem, var forbi, tok de ham med opp til Jerusalem for å bære ham fram for Herren. 23For det står skrevet i Herrens lov: Alt av hankjønn som åpner morslivet, skal være helliget Herren. 24De skulle også bringe det offeret som Herrens lov påbyr: et par turtelduer eller to dueunger. 25I Jerusalem bodde det en mann som het Simeon. Han var rettskaffen og gudfryktig og ventet på Israels trøst. Den hellige ånd var over ham, 26og Ånden hadde latt ham få vite at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens salvede. 27Nå kom han til tempelet, ledet av Ånden. Og da Jesu foreldre kom med barnet for å gjøre med ham som skikken var etter loven, 28tok Simeon barnet opp i armene sine. Han lovpriste Gud og sa: 29«Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, slik som du har lovet. 30For mine øyne har sett din frelse, 31som du har gjort i stand like for ansiktet på alle folk, 32et lys til åpenbaring for hedningene og ditt folk Israel til ære.» 33Hans far og mor undret seg over det som ble sagt om ham. 34Og Simeon velsignet dem og sa til hans mor Maria: «Se, han er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt 35– ja, også gjennom din egen sjel skal det gå et sverd. Slik skal de tankene mange bærer i hjertet, komme for dagen.» 36Det var en kvinne der som var profet, Anna, Fanuels datter, av Asjers stamme. Hun var langt oppe i årene. Som ung hadde hun vært gift i sju år 37og hadde siden levd som enke til hun nå var åttifire år. Hun forlot aldri tempelet, men tjente Gud i faste og bønn natt og dag. 38I samme stund kom også hun fram og lovpriste Gud, og hun fortalte om barnet til alle som ventet på frihet for Jerusalem. 39Da de hadde gjort alt som Herrens lov påbyr, vendte de tilbake til Galilea, til sin hjemby Nasaret. 40Og gutten vokste og ble sterk, fylt av visdom, og Guds nåde var over ham.