Dag 35
I påsken feirer vi Jesus som døde på et kors og sto opp igjen fra graven – men hva gjorde han egentlig alle disse årene før den siste påsken? I denne leseplanen setter vi de tre synoptiske evangeliene på siden av hverandre og prøver å finne ut akkurat det.
2Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene. Der ble han forvandlet for øynene på dem, 3og klærne hans ble så skinnende hvite at ingen som bleker klær her på jorden, kan få dem så hvite. 4Elia viste seg for dem sammen med Moses, og de snakket med Jesus. 5Da tok Peter til orde og sa til Jesus: «Rabbi, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.» 6Han visste ikke hva han skulle si, for de ble grepet av stor frykt. 7Da kom det en sky og skygget over dem, og det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham!» 8Og med ett, da de så seg omkring, så de ingen annen enn Jesus; bare han var hos dem. 9På veien ned fra fjellet påla han dem at de ikke skulle fortelle noen hva de hadde sett, før Menneskesønnen var stått opp fra de døde. 10De tok til seg dette ordet, og de diskuterte seg imellom hva det er å stå opp fra de døde. 11Og de spurte ham: «Hvorfor sier de skriftlærde at Elia først må komme?» 12Han svarte: «Elia kommer først og setter alt i rette stand. Men hvordan kan det da stå skrevet om Menneskesønnen at han skal lide mye og bli foraktet? 13Jo, jeg sier dere: Elia er allerede kommet, og de gjorde med ham som de ville, slik det står skrevet om ham.»
Flere tekster
1Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene. 2Da ble han forvandlet for øynene på dem. Ansiktet hans skinte som solen, og klærne ble hvite som lyset. 3Og se, Moses og Elia viste seg for dem og snakket med ham. 4Da tok Peter til orde og sa til Jesus: «Herre, det er godt at vi er her. Om du vil, skal jeg bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.» 5Mens han ennå talte, kom en lysende sky og skygget over dem, og en røst lød fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede. Hør ham!» 6Da disiplene hørte det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden, grepet av stor frykt. 7Men Jesus gikk bort og rørte ved dem og sa: «Reis dere, og vær ikke redde!» 8Og da de løftet blikket, så de ingen andre enn ham, bare Jesus. 9På veien ned fra fjellet ga Jesus dem dette påbudet: «Fortell ikke noen om dette synet før Menneskesønnen har stått opp fra de døde.» 10Disiplene spurte ham: «Hvorfor sier de skriftlærde da at Elia først må komme?» 11Han svarte: «Elia skal nok komme og sette alt i rette stand. 12Ja, jeg sier dere: Elia er allerede kommet, og de ville ikke vite av ham, men gjorde med ham som de ville. På samme måte skal de også la Menneskesønnen lide.» 13Da skjønte disiplene at det var om døperen Johannes han talte til dem.
28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. 30Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia. 31De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem. 32Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. 33Da mennene skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia» – han visste ikke selv hva han sa. 34Mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og da de kom inn i skyen, ble de grepet av frykt. 35Det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!» 36Og da røsten lød, var det ingen annen å se, bare Jesus. Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett.