11. desember
I denne adventskalenderen er det Jesus vi venter på. Det er mange før oss som har ventet på ham. Sporene deres fører oss tilbake til verdens største adventskalender: Det gamle testamentet. Vi ser på tekstene bak noen av lukene der, og følger sporene derifra over til Det nye testamentet.
-
Adventskalender
- 1. desember
- 2. desember
- 3. desember
- 4. desember
- 5. desember
- 6. desember
- 7. desember
- 8. desember
- 9. desember
- 10. desember
- 11. desember
- 12. desember
- 13. desember
- 14. desember
- 15. desember
- 16. desember
- 17. desember
- 18. desember
- 19. desember
- 20. desember
- 21. desember
- 22. desember
- 23. desember
- 24. desember
Til ettertanke
Det vesle barnet vi minnest i jula, fekk ei forferdeleg avslutning på livet. Men ein femåring sin teologiske refleksjon har bite seg fast i meg og vist meg kva det er vi ser i denne teksten: «Når vi ser Jesus på korset, er han liten. Når vi ser Jesus i himmelen, er han stor.»
13Se, min tjener skal ha fremgang, han skal opphøyes og løftes opp og bli svært høy. 14Slik mange ble forferdet over deg – så ødelagt var han, han lignet ikke en mann, han så ikke ut som et menneske – 15slik skal mange folkeslag undres, for hans skyld skal konger lukke sin munn. For det som ikke ble fortalt dem, skal de se, og det de ikke hørte, skal de forstå.
Meir å lese
Vi har ikkje lese den tredje songen om Herrens tenar, som står i Jesaja 50,4–9. Det vi har lese i dag, er frå den fjerde og siste songen om tenaren, som strekkjer seg heilt til Jesaja 53,12).
Orda «opphøgjast» og «lyftast opp» fortel tilsynelatande om ære og framgang for «tenaren». Men orda som følgjer, bryt det bildet. Ære og framgang kom først etter at han hadde lide. Seinare i songen (Jesaja 53,2–5) blir lidingsbildet endå klarare. Vegen til herlegdom og ære skulle gå gjennom liding.
Mange kristne assosierer «lyftast opp» med det Jesus sa til Nikodemus (Johannes 3,14–15). Jesu oppstode og himmelfart ga han den høge posisjonen som her er omtala.