14. desember

I denne adventskalenderen er det Jesus vi venter på. Det er mange før oss som har ventet på ham. Sporene deres fører oss tilbake til verdens største adventskalender: Det gamle testamentet. Vi ser på tekstene bak noen av lukene der, og følger sporene derifra over til Det nye testamentet.

Bibelno Leseplan Adventsplan

Til ettertanke

Leiarane for Guds folk, «gjetarane», var komne på kollisjonskurs med Gud, og Gud måtte handle – for sitt eige namns skuld, men også av omsyn til «sauene» sine. Dei dårlege gjetarane vil Gud gjere ende på og han sender sin eine, tenande gjetar. Det betyr ikkje at det aldri vil kome nye, uekte gjetarar som prøver å rana til seg «sauene».

Eg vil berga sauene mine

Esekiel 34,7-10

Les i nettbibelen.

7Derfor, gjetere, hør Herrens ord! 8Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Sannelig, sauene mine er blitt til bytte og til føde for alle slags villdyr, for de har ingen gjeter. Gjeterne mine spurte ikke etter sauene. De gjette seg selv, ikke sauene mine. 9Derfor, gjetere, hør Herrens ord! 10Så sier Herren Gud: Se, jeg kommer mot gjeterne og krever dem til regnskap for sauene mine. Jeg avsetter dem som sauegjetere. Og de skal ikke lenger få gjete seg selv. Jeg vil berge sauene mine fra gapet deres. De skal ikke være til føde for dem.

Meir å lese

Gjetarane var viktige om sauer skulle gi inntekt til eigarane sine. Ville dyr var ein stor trussel, så det gjaldt å vera på vakt! Då David vart konge, passa det godt å nytte gjetar-tittelen i overførd tyding. Det gamle testamentet kallar også åndelege leiarar for gjetarar. Domen vi les frå Esekiel, viser oss gjetarar som blir som villdyr. Det må Gud gjere noko med.

Då Jesus kom, tok han på seg gjetar-klede (Johannes 10,11–16). Han er den gode gjetaren, men han utfordra læresveinane til å gjere det same (Matteus 9,35–37 og Johannes 21,15–17).