2. desember

I denne adventskalenderen er det Jesus vi venter på. Det er mange før oss som har ventet på ham. Sporene deres fører oss tilbake til verdens største adventskalender: Det gamle testamentet. Vi ser på tekstene bak noen av lukene der, og følger sporene derifra over til Det nye testamentet.

Bibelno Leseplan Adventsplan

Til ettertanke

Jesus, fredsfyrsten, skapte uro da han kom. Lederne og pengevekslerne var ikke fornøyde med ham. Men det var noen som ikke brydde seg om det: Blinde og lamme hadde behov for ham, og barna. Det gledet Jesus, for det var disse han kom for å frelse.

Jesus renser tempelet

Matteus 21,10-17

Les i nettbibelen.

10Da han dro inn i Jerusalem, ble det uro i hele byen, og de spurte: «Hvem er dette?» 11Og mengden svarte: «Det er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.» 12Så gikk Jesus inn på tempelplassen og jaget ut alle dem som solgte og kjøpte der. Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker 13og sa til dem: «Det står skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus. Men dere gjør det til en røverhule.» 14På tempelplassen kom noen blinde og lamme til ham, og han helbredet dem. 15Men da overprestene og de skriftlærde så undrene han gjorde og hørte barna som ropte i helligdommen: «Hosianna, Davids sønn!» ble de forarget 16og spurte ham: «Hører du hva de sier?» «Ja», svarte Jesus. «Har dere aldri lest: Fra småbarns og spedbarns munn har du latt lovsang lyde!» 17Så forlot han dem og gikk ut av byen, til Betania. Der ble han natten over.

Mer å lese

Mengden kalte Jesus en profet. Men hva er en profet, og hva gjør en profet?

Det hebraiske ordet er «nabi». Det brukes om en som taler Guds ord, en forkynner. Det tilsvarende greske ordet «profetes», betyr forkynner, taler, talsmann, forutsier, profet. I eldre tider ble profetene kalt seere, fordi Gud åpenbarte seg for dem og lot dem se inn i fremtiden. Profetbøkene i GT har alle navn etter menn, men det var også kvinnelige profeter (Dommerne 4,4; Lukas 2,36).

Som regel forkynte profetene det Gud hadde åpenbart for dem, men noen var også «falske profeter», som fulgte trendene for å bli populære. De sa det de trodde folket ville like å høre (Jeremia 23,16–31).

I Det gamle testamentet ser vi at noen profeter gjorde underlige ting, for eksempel Hosea (Hosea 1,2; Hosea 3,1–3) og Esekiel (Esekiel 3,1–3; Esekiel 4,1–17)