23. desember

I denne adventskalenderen er det Jesus vi venter på. Det er mange før oss som har ventet på ham. Sporene deres fører oss tilbake til verdens største adventskalender: Det gamle testamentet. Vi ser på tekstene bak noen av lukene der, og følger sporene derifra over til Det nye testamentet.

Til ettertanke

Slik sang Sakarja da han fikk tilbake stemmen. I tillegg hadde han fått en sønn – så hva mer kunne han ønske seg? Nå var det tid for å takk og lovsynge. Sakarja vet hvorfor dette har skjedd: Gud holder det han har lovt, han husker. Og Sakarja vet hva hensikten er: Synder skal bli tilgitt. Lys skal skinne i mørket. Og føtter skal ledes inn på fredens vei. – Det er dette som er jul.

Slik skal lyset fra det høye gjeste oss

Lukas 1,68–79

Les i nettbibelen.

68«Velsignet er Herren, Israels Gud, for han har sett til sitt folk og forløst det. 69Han har oppreist for oss et horn til frelse i sin tjener Davids hus, 70slik han lovet fra gammel tid ved munnen til sine hellige profeter: 71å frelse oss fra våre fiender og fra hånden til alle dem som hater oss. 72Han viste miskunn mot våre fedre og husket på sin hellige pakt, 73den ed han ga som løfte til Abraham, vår far, 74så vi, frelst fra fiendehånd og uten redsel, kan tjene ham for hans ansikt 75i renhet og rettferd alle våre dager. 76Og du, barn, skal kalles profet for Den høyeste, for du skal gå fram foran Herren og rydde hans veier 77og gi hans folk å kjenne frelsen når deres synder blir tilgitt, 78for vår Gud er rik på miskunn. Slik skal lyset fra det høye gjeste oss som en soloppgang 79og skinne for dem som bor i mørke og dødens skygge, og lede våre føtter inn på fredens vei.»

Mer å lese

Slik som Maria (i vers 48) synger også Sakarja om at [Herren] «har sett til …». Begge kjente uttrykket fra synagogen, der Salme 106 ble brukt for å takke Gud for hans godhet og miskunn. Hvilke andre hentydninger til Salme 106 kan gjenfinnes i Sakarjas lovsang? Det han profeterte om sin egen sønn, ble oppfylt (Markus 1,2–8) og profetien ble stadfestet av Jesus (Matteus 11,7–14).