9. desember

I denne adventskalenderen er det Jesus vi venter på. Det er mange før oss som har ventet på ham. Sporene deres fører oss tilbake til verdens største adventskalender: Det gamle testamentet. Vi ser på tekstene bak noen av lukene der, og følger sporene derifra over til Det nye testamentet.

Til ettertanke

Hvis det var denne tjeneren Jesaja beskriver, som hadde bestemt i alle verdens land, hadde det vært behov for å dele ut Nobels fredspris? Teksten kan tjene som et godt speil for alle herskere og alle borgere på jorden, men det er bare én beskrivelsens alle detaljer passer på: Jesus. Han er det fremdeles mange som ikke har hørt om.

Se, min tjener

Jesaja 42,1–4

Les i nettbibelen.

1Se, min tjener, som jeg støtter, min utvalgte, i ham har jeg min glede. Jeg har lagt min Ånd på ham, han skal føre retten ut til folkeslagene. 2Han skriker ikke og roper ikke, hans røst høres ikke i gatene. 3Han bryter ikke et knekket siv og slukker ikke en rykende veke. Med troskap skal han føre retten ut. 4Han skal ikke slukne og ikke knekkes før han har satt retten igjennom på jorden. Fjerne kyster venter på hans lov.

Mer å lese

Hos Jesaja kan vi lese fire «sanger» om «Herrens tjener». Disse fire versene er begynnelsen av den første sangen, som består av ni vers (vers 1–9).

Moses omtales som «Herrens tjener» flere ganger (5. Mosebok 34,5, Josva 1,1). Uttrykket brukes også om Josva (Dommerne 2,8) og David (Salme 18,1), og om dem som tjente Gud i tempelet (Salme 134,1). Når betegnelsen «tjener» brukes her, er det for å varsle israelittene som er i eksil om at en ny leder skal komme. I den konkrete situasjonen folket var i, ble perserkongen Kyros (Jesaja 45,18) Herrens salvede, utpekt til å føre Guds folk tilbake til Jerusalem. Men versene sier noe om det tjeneren skal gjøre, og som ikke passer på Kyros. Noen av versene i denne sangen siteres i Det nye testamentet, og da alltid om Jesus (Matteus 12,18–21).