Alt til sin tid – Dag 2

Er det noen mening med livet? Forkynneren konkluderer med at verken visdom, rikdom, filosofisk gransking, nytelser eller hardt arbeid kan lede ut av tomheten. Men han trekker ikke ateismens slutning og ikke pessimismens. Han ser Guds virksomme hånd – Gud gjør alt. Gud er ikke et emne Forkynneren gransker og stiller kritiske spørsmål til. Gud er den trygge grunnen han fester sin tro og tillit til, hans kilde til livet.

Andakt
En australsk sykepleier som heter Bonnie Ware, jobbet i årevis med døende mennesker. Hun skrev bok om hva folk angret på da livet gikk mot slutten. De fem tingene de fleste uttrykte var:

Jeg skulle ønske at:

1. jeg hadde hatt mot til å leve et liv tro mot meg selv, ikke det andre forventet av meg.

2. jeg ikke hadde jobbet så hardt.

3. jeg hadde hatt mot til å uttrykke følelsene mine.

4. jeg hadde holdt kontakten med vennene mine.

5. jeg hadde latt meg selv være lykkeligere.

Det er mye i hverdagen som er som å «gjete vinden» – og som bare skaper stress og press. Det bidrar hverken til livskvalitet og har heller ikke evig verdig. – Hva er virkelig verdifullt i ditt liv? Og hva har evighetsverdi?

Når vi bruker tid sammen med Jesus, vokser det fram, helt av seg selv, en frukt som varer.

Bibeltekst

Forkynneren 2,1–26

1Jeg sa i mitt hjerte: Gå nå og prøv gleden og nyt det som er godt! Men også dette var forgjengelig. 2Om latteren sa jeg: Den er en narr, og om gleden: Hva tjener den til? 3Jeg bestemte meg for å la kroppen nyte vin, mens hjertet ledet meg ved visdom. Jeg ville prøve dårskapen, helt til jeg forsto hva som er godt for menneskene den korte tiden de lever under himmelen. 4Så satte jeg store ting i verk: Jeg bygde hus og plantet vinmarker, 5jeg anla hager og parker og plantet alle slags frukttrær i dem. 6Jeg bygde dammer for å vanne lunder med frodige trær. 7Jeg kjøpte meg slaver og slavekvinner, jeg hadde slaver som var født i mitt hus. Jeg skaffet meg mer storfe og småfe enn noen hadde hatt før meg i Jerusalem. 8Jeg samlet meg sølv og gull, og kongelige skatter fra andre riker. Jeg holdt meg med sangere og sangerinner og det som er mennenes lyst, kvinner og atter kvinner. 9Jeg ble stor i makt og rikdom, ja, større enn noen som har levd i Jerusalem før meg. Men visdommen beholdt jeg. 10Jeg sa ikke nei til noe av det mine øyne begjærte; jeg nektet meg ingen glede. Ja, hjertet gledet seg over alt mitt arbeid; det var lønnen for mitt strev. 11Så vendte jeg blikket mot alt mine hender hadde gjort, alt jeg hadde samlet ved mitt arbeid. Og se, alt var like forgjeves som å gjete vinden. Det er ingenting å vinne under solen. 12Jeg vendte blikket mot visdom, mot uforstand og dårskap. Hva kan den gjøre som kommer etter kongen? Ikke annet enn det som er gjort før ham. 13Jeg så at visdom er bedre enn dårskap, slik lyset er bedre enn mørket. 14Den vise har øyne i hodet, mens dåren går omkring i mørke. Men jeg skjønte også at slik det går den ene, slik går det dem begge. 15Og jeg sa i mitt hjerte: Slik det går dåren, skal det også gå meg. Så hva skal all min visdom tjene til? Og jeg svarte i mitt hjerte: Også dette er forgjengelig. 16For minnet om den vise lever ikke lenger enn minnet om dåren. I dagene som kommer, er alt for lengst blitt glemt. Ja, den vise må dø, han slik som dåren. 17Da hatet jeg livet, for alt som skjer under solen, plaget meg. Alt er like forgjeves som å gjete vinden. 18Jeg hatet alt jeg hadde strevd og arbeidet med under solen. Alt må jeg overlate til den som kommer etter meg. 19Hvem vet om det blir en vis eller en dåre som skal herske over det jeg har vunnet med mitt arbeid og min visdom under solen? Også dette er forgjeves. 20Da ble jeg grepet av fortvilelse i mitt hjerte over alt jeg har arbeidet og strevd med under solen. 21For en mann kan vinne mye med visdom, kunnskap og dyktighet, men må likevel gi det i arv til en annen som ikke har hatt noe strev med det. Også dette er forgjeves; en ulykke er det. 22Hva har mennesket igjen for alt sitt arbeid, alt hjertet jager etter, for alt det strever med under solen? 23Alle menneskets dager er fulle av smerte, og alt det driver med, bringer sorg. Ikke engang om natten faller hjertet til ro. Også dette er forgjeves. 24Ingen ting er bedre for et menneske enn å spise og drikke og unne seg gode dager midt i alt sitt strev. Men jeg fikk se at også dette kommer fra Guds hånd; 25for hvem kan spise og være glad uten at det er gitt av ham? 26Ja, Gud gir visdom, kunnskap og glede til den som er god i hans øyne. Men den som synder, gir han strevet med å samle og sanke, og siden må han gi alt sammen til den som er god i Guds øyne. Også dette er forgjeves, det er som å gjete vinden.

Les mer:

14 Det gullet som Salomo fikk inn på ett år, veide 666 talenter. 15 I tillegg kom avgiftene fra de handelsreisende og fra karavanehandlerne, fra alle araberkongene og fra stattholderne i landet.

16 Kong Salomo fikk laget to hundre store skjold av hamret gull; til hvert skjold gikk det med seks hundre sjekel gull.

Til korlederen. For Jedutun. En salme av David.

2 Jeg sa: «Jeg vil vokte min vei
så jeg ikke synder med tungen;
jeg vil sette munnkurv på meg selv
så lenge lovløse står foran meg.»

3 Jeg ble målløs og stille,
jeg var taus til ingen nytte.
Min smerte ble verre.

4 Hjertet brant i mitt indre,
ilden flammet opp mens jeg stønnet.
Jeg sa med min tunge:

5 « Herre, lær meg at jeg skal dø,
hvor få og tilmålte mine dager er,
så jeg kan innse at mitt liv tar slutt.»

6 Se, en håndfull levedager har du gitt meg,
min levetid er som ingenting for deg,
hvert menneske er et pust.

7 Som skyggebilder går de omkring.
De uroer seg forgjeves.
De samler i hauger, men vet ikke hvem som skal ha det.

8 Men nå, Herre, hva skal jeg vente på?
Bare til deg står mitt håp.

9 Fri meg fra alle mine synder!
Gjør meg ikke til spott for dårer!

10 Jeg tier, jeg åpner ikke munnen,
for dette er ditt verk.

11 Ta bort den plagen du la på meg!
Jeg går til grunne når du slår med din hånd.

12 Du refser og straffer en mann for hans synd,
som møll fortærer du det han har kjært.
Mennesket er et pust.

13 Herre, hør min bønn og lytt til mitt rop,
vær ikke døv når jeg gråter!
For jeg er en hjemløs hos deg,
en fremmed som alle mine fedre.

14 Vend blikket fra meg. Da lyser jeg opp
før jeg går bort og ikke er mer.

33 Å, dyp av rikdom
og visdom og kunnskap hos Gud!
Hvor uransakelige hans dommer er,
hvor ufattelige hans veier!

34 Hvem kjente Herrens sinn,
og hvem var hans rådgiver?

35 Hvem ga ham noe først
så han skulle få noe igjen?

36 For fra ham og ved ham og til ham er alle ting.
Ham være ære i all evighet! Amen.

Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere og satt dere til å gå ut og bære frukt, en frukt som varer. Da skal Far gi dere alt dere ber om i mitt navn.