Alt til sin tid – Dag 6

Er det noen mening med livet? Forkynneren konkluderer med at verken visdom, rikdom, filosofisk gransking, nytelser eller hardt arbeid kan lede ut av tomheten. Men han trekker ikke ateismens slutning og ikke pessimismens. Han ser Guds virksomme hånd – Gud gjør alt. Gud er ikke et emne Forkynneren gransker og stiller kritiske spørsmål til. Gud er den trygge grunnen han fester sin tro og tillit til, hans kilde til livet.

Andakt
De fleste ser tilbake på ungdomstiden som en god tid. Men det er også en brytningstid og en tid med mange utfordringer.

En del unge går seg vill i denne tiden, derfor er oppfordringen å tenke på sin Skaper så viktig: Det kan være et vern mot å komme ut på gale veier. I vår tid er det mange fristelser som kan føre unge (og eldre!) på avveie. Derfor er det så viktig å finne et fundament og bygge livet sitt på i Guds ord.

Det kommer en tid da sansene svekkes og livet blir tyngre som gammel, men den som har levd i Guds nærhet fra ungdommen av, har en lys fremtid i vente.

Forkynneren, kong Salomo, har gjennom dette skriftet forsøkt å gi sitt «testamente» til etterslekten. Det er en arv som ikke består av jordisk rikdom og berømmelse, men som lyder slik: «Frykt Gud og hold hans bud!»

Bibeltekst

Forkynneren 12,1–14

1Tenk på din skaper i ungdommens dager, før de onde dagene kommer, før årene kommer da du må si: «Jeg har ingen glede av dem», 2før sol og dagslys, måne og stjerner blir mørke og skyene vender tilbake etter regnet. 3Da skjelver tjenerne i huset, de sterke mennene blir krokete. Kvinnene som maler på kvernen, må stanse, for de er blitt så få; det mørkner for jentene som ser ut gjennom gluggene. 4Begge dørene mot gaten blir stengt, og duren fra kvernen lyder dempet. En står opp til fuglekvitter, men alle sangens døtre stilner. 5Da gruer en seg for hver bakke, og farer lurer på veien. Mandeltreet blomstrer, gresshoppen sleper seg fram og kapersfrukten brister mens mennesket går til sin siste bolig; de som skal gråte, er alt på gaten. 6Ja, tenk på din skaper før sølvsnoren slites og gullskålen brister, før krukken knuses ved kilden og hjulet knekker og faller i brønnen, 7når støvet vender tilbake til jorden som det støv det var, og ånden går tilbake til Gud, som ga den. 8Forgjeves og forgjengelig, sier Forkynneren. Ja, alt er forgjengelig. 9Forkynneren var ikke bare vis, han ga også folket kunnskap. Han grunnet og gransket og formet mange ordspråk. 10Forkynneren la vinn på å finne gode ord og vendinger og skrev ned det som er rett og sant. 11Ord av vismenn er som brodder, fyndord i samling er som nagler festet av en gjeter. 12Men ellers, min sønn, ta deg i vare: Det er ingen ende på de bøker som skrives, og mye gransking gjør kroppen trett. 13Dette er summen av alt du har hørt: Frykt Gud og hold hans bud! Dette gjelder for alle mennesker. 14For Gud skal dømme hver gjerning, holde dom over alt som er skjult, enten det er godt eller ondt.

Les mer:

Hos deg, Herre, søker jeg tilflukt,
la meg aldri bli til skamme!

2 Berg meg og fri meg ut i din rettferd,
vend øret til meg og frels meg!

3 Vær meg et vern og en klippe
dit jeg alltid kan komme!
Du har sagt at du vil frelse meg,
du er mitt fjell og min borg.

4 Fri meg, Gud, fra lovløses hånd,
fra grepet til dem som farer med urett og vold!

5 Du er mitt håp, min Herre og Gud,
min trygghet fra jeg var ung.

6 Fra jeg ble født, har jeg støttet meg til deg,
fra mors liv er du min styrke.
Jeg vil alltid prise deg.

7 Jeg er blitt til et tegn for mange,
du er min tilflukt og mitt vern.

8 Min munn er full av lovsang,
jeg synger om din herlighet dagen lang.

9 Kast meg ikke bort i alderdommens år,
forlat meg ikke når kreftene tar slutt!

10 Fiendene mine snakker om meg,
de som står meg etter livet, holder råd.

11 De sier: «Gud har forlatt ham.
Jag ham og grip ham!
Det er ingen som berger ham.»

12 Vær ikke langt borte fra meg, Gud.
Min Gud, skynd deg og hjelp meg!

13 La dem som anklager meg,
bli til skamme og gå til grunne.
La dem som søker min ulykke,
bli dekket av vanære og skam!

14 Men jeg vil alltid vente med håp,
jeg vil legge min lovsang til all lovsang du får.

15 Min munn skal fortelle om din rettferd,
dagen lang om din frelse,
enda dine gjerninger ikke kan telles.

16 Jeg vil tale om Herren Guds storverk,
forkynne din rettferd, bare din.

17 Gud, fra jeg var ung, har du lært meg opp.
Jeg forteller fortsatt om dine under.

18 Gud, forlat meg ikke
selv når jeg blir gammel og grå,
la meg tale om din kraft
til hele den slekten som kommer.

Ditt velde

19 og din rettferd, Gud,
når til det høye.
Du som har gjort så store ting,
Gud, hvem er som du?

20 Trengsler og ulykker
lot du meg se,
men du vekker meg til liv på ny,
og du løfter meg opp igjen
fra dypene under jorden.

21 Gi meg min storhet tilbake,
vend deg til meg og trøst meg!

22 Så vil jeg prise deg til harpespill,
prise din trofasthet, min Gud.
Jeg vil synge for deg og spille på lyre,
du Israels Hellige.

23 Når jeg spiller for deg,
skal mine lepper juble,
min sjel som du har fridd ut.

24 Også min tunge skal tale
dagen lang om din rettferd.
For de som vil meg vondt,
er blitt til skamme og til spott.

24 De kom til Kapernaum, og de som krevde inn tempelskatten, gikk bort til Peter og spurte: «Betaler ikke mesteren deres skatt til tempelet?» 25 «Jo», svarte Peter. Da han kom hjem, spurte Jesus før han rakk å si noe: «Simon, hva mener du om dette: Hvem er det jordens konger krever toll eller skatt av? Er det av barna sine eller av de fremmede?» 26 «Av de fremmede», svarte han. Da sa Jesus: «Så går jo barna fri! 27 Men for at vi ikke skal støte dem, så gå ned til sjøen og kast ut et snøre! Ta den første fisken du trekker opp, og når du åpner gapet på den, vil du finne en sølvmynt. Den skal du gi til dem for meg og deg.»

10 Men du har fulgt meg i lære og livsførsel, i holdning, tro, tålmodighet, kjærlighet, utholdenhet, 11 og i forfølgelser og lidelser, slikt som jeg ble utsatt for i Antiokia, Ikonium og Lystra. Hvor mange forfølgelser jeg enn har måttet tåle, har Herren reddet meg ut av dem alle. 12 Alle som vil leve et gudfryktig liv i Kristus Jesus, skal bli forfulgt. 13 Men onde mennesker og svindlere vil gå fra vondt til verre. De fører vill og blir selv ført vill. 14 Men du skal holde fast på det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av. 15 Helt fra du var et lite barn, har du kjent de hellige skriftene, de som kan gi deg visdom til frelse ved troen på Kristus Jesus. 16 Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, 17 så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning.

10 Vi bærer alltid Jesu død med oss i vår egen kropp, for at også Jesu liv skal bli synlig i den. 11 For ennå mens vi lever, blir vi stadig overgitt til døden for Jesu skyld, for at også Jesu liv skal bli synlig i vår dødelige kropp. 12 Slik er døden virksom i oss, men livet i dere. 13 Vi har den samme troens Ånd som det står skrevet om: Jeg trodde, derfor talte jeg. Også vi tror, og derfor taler vi. 14 For vi vet at han som reiste opp Herren Jesus, han skal også reise oss opp sammen med ham og føre oss fram sammen med dere. 15 Men alt skjer for deres skyld, for at nåden skal bli stor og få takken til å stige fra så mange flere – til Guds ære.