Matt 7,1-6
Bergprekenen er Jesu store tale om hvordan livet som etterfølger av ham ser ut. Denne prekenen er en av de mest sentrale tekstene i den kristne kirke og var helt essensiell for de første kristne.
«Leter du etter feil? Ikke bruk kikkert, bruk speil.
Her er det ikke mange trøsteord. Jesu advarsler er klare, og ordene direkte. Og de er gjennom tidene blitt brukt – og misbrukt. I disse versene var det ammunisjon til å stanse brysomme bedrevitere og kalde kritikere.
Når jeg hører mennesker si noe, hører jeg ikke bare ordene, men også stemmebruken, og ser kanskje ansiktsuttrykket og kroppsspråket. Hvordan hører du Jesu tonefall i disse versene? Er det strenge ord og stramme lepper? Ordene er strenge, ja, men munnen som sier dem, er kjærlighet. Gjør det noen forskjell å høre dem sagt med kjærlighet?
Hunder ble regnet som urene dyr (vers 6), og «hund» ble brukt som skjellsord (2 Sam 16,9). Jødene brukte det om hedningene, og Paulus kalle judaistene* «hunder» (Fil 3,2). Jesus bruker uttrykket om dem som er fiender av evangeliet. Evangeliet skal ikke tilsies ukritisk – her skal vi bruke vår dømmekraft.
* Jesus-troende jøder som ønsket å bevare mange av reglene i den gamle pakt, og som mente at de også skulle gjelde for ikke-jøder som kom til tro på Jesus som Messias.
1Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt! 2Etter dommen dere dømmer med, skal dere selv få dom, og i samme mål som dere selv måler opp med, skal det også måles opp til dere. 3Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til? 4Eller hvordan kan du si til din bror: ‘La meg ta flisen ut av øyet ditt’ når det er en bjelke i ditt eget øye? 5Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av øyet til din bror. 6Gi ikke hundene det hellige, og kast ikke perler til svin. De vil bare trampe dem ned, vende seg mot dere og rive dere i stykker.