Matt 5,17-26
Bergprekenen er Jesu store tale om hvordan livet som etterfølger av ham ser ut. Denne prekenen er en av de mest sentrale tekstene i den kristne kirke og var helt essensiell for de første kristne.
Hvorfor sa Jesus at selv ikke det minste bud i Loven skulle oppheves?
Vers 17–20 var for meg lenge de vanskeligste i hele Bergprekenen – særlig ordene: «Så lenge jorden står», dvs. helt til Jesus kommer igjen, skal ikke den minste detalj i Moseloven oppheves. Men jeg tror jeg har funnet en nøkkel i Matt 10,5f: Hele Jesu undervisning fram til befalingen om hedningmisjonen i 28,19f er adressert til hans jødiske disipler. Jesus sier at de fortsatt skal praktisere hele den loven Gud ga ved Moses på Sinai. Ikke et eneste av Moselovens bud skal brytes, for den er gitt av Gud til det jødiske folk. Jødene skal ikke slutte med sin jødiske livsstil når de blir Jesu disipler. Derimot skal de oppfylle loven på en ny måte: De skal «overoppfylle» den ved alltid å ha de to store budene – elske Gud og elske nesten – som overlys. Det kan for eksempel være riktig å gi avkall på retten til gjengjeld, selv om denne er hjemlet i Moseloven (se til Matt 5,38–42).
Hva med Jesu ikke-jødiske disipler? Må mennene omskjæres og alle konvertere til jødisk praksis etter Moseloven, når de kommer til tro på Jesus? Det svaret Peter og de andre apostlene kom fram til, leser du i Apg 15,1–29.
17Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. 18Sannelig, jeg sier dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste prikk i loven forgå – før alt er skjedd. 19Den som opphever et eneste av disse minste budene og lærer menneskene å gjøre dette, skal regnes som den minste i himmelriket. Men den som holder dem og lærer andre å gjøre det samme, skal regnes som stor i himmelriket. 20Ja, jeg sier dere: Dersom ikke deres rettferdighet langt overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer dere aldri inn i himmelriket. 21Dere har hørt det er sagt til forfedrene: ‘ Du skal ikke slå i hjel. Den som slår i hjel, skal være skyldig for domstolen.’ 22Men jeg sier dere: Den som blir sint på sin bror, skal være skyldig for domstolen, og den som sier til sin bror: ‘Din idiot!’ skal være skyldig for Det høye råd, og den som sier: ‘Din ugudelige narr!’ skal være skyldig til helvetes ild. 23Om du bærer offergaven din fram til alteret og der kommer til å tenke på at din bror har noe imot deg, 24så la gaven ligge foran alteret og gå først og bli forlikt med din bror. Så kan du komme og bære fram offergaven din! 25Skynd deg å komme overens med motparten din mens du ennå er sammen med ham på veien. Ellers vil motparten din overgi deg til dommeren, og dommeren til vakten, og du blir kastet i fengsel. 26Sannelig, jeg sier deg: Du slipper ikke ut derfra før du har betalt til siste øre.