Efeserbrevet - Dag 7
Efeserbrevet er med rette kalt kirkebrevet. Kirken er Kristi legeme. Kirkefellesskapet, kirkens forhold til Kristus og dens betydning for den enkelte understrekes. Kirken er nøye knyttet til Guds frelsesplan, som er fra evighet til evighet.
1Så formaner jeg dere, jeg som er fange for Herrens skyld, at dere lever et liv som er verdig det kallet dere har fått, 2i mildhet, ydmykhet og storsinn, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet. 3Sett alt inn på å bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen: 4én kropp, én Ånd, slik dere fikk ett håp da dere ble kalt, 5én Herre, én tro, én dåp, 6én Gud og alles Far, han som er over alle og gjennom alle og i alle.
Å leve verdig det kall vi har fått, hva er det?
Flere Paulusbrev har først en læredel og så en etisk eller formanende del.
Formane betyr «å tale vennlig til, oppmuntre, tilskynde». Det er trenerens tilrop du må tenke på – ikke pekefinger eller kjeft. Kom igjen! Dette kan du! Reis deg og gå fremover!
Formaningene har en evangelisk egenart. De bygger på det livet vi har i Kristus, ja det er det nye livet som manes frem. Det er ikke et tillegg til evangeliet. Det er evangeliets livsstil som skildres.
Dette nye livet skal leves i menigheten (4,1–16), i verden og i skaperordningene (4,17–6,9) og mot Satan og hans hær (6,10–20).
Verdig betyr i denne sammenheng i overensstemmelse med, som passer til. Det er ikke en betingelse for frelsen, men en følge av den. Kan det merkes på deg at du lever i Kristus?
Vers 2 angir grunnholdningen for livet i menigheten. Preger dette deg og din menighet?
Gjennom dåp og tro og Hellig Ånd er vi ett i Kristus. Denne enheten er vi kalt til å bevare.
Hvordan kan vi fremme enhet mellom kristne?