En ny skapning

I historiens begynnelse blir menneskene presentert som himmelens og jordens skapninger. Gud skaper menneskene av jord, så puster han sin guddommelige ånd inn i mennesket for å gi det liv. Gud utpeker også menneskeheten til å herske over hele skaperverket (1. Mosebok 1,26-28) og han inviterer dem til og med til å ta del i hans evige liv ved å spise av livets tre (1. Mosebok 2,16).

Men det er selvfølgelig ikke det som skjer: Menneskeheten gjør opprør mot Gud og mister tilgangen til evig liv (1. Mosebok 3). De blir korrupte og voldelige (1. Mosebok 4, 6, 11). Den bibelske historien begynner altså ikke med syndefallet, men med en tapt mulighet, eller som apostelen Paulus uttrykker det, « alle har syndet og mangler Guds herlighet » (Romerne 1,23 og 3,23).

Med dette som utgangspunkt handler resten av den bibelske historien om at Gud reiser opp et nytt menneske som skal være hans evige og trofaste partner i å styre verden. Dette blir oppfylt i Jesus, og er grunnen til at apostelen Paulus kaller Jesus for det sanne «Guds bilde» (2. Korinterbrev 4,4) og «den siste Adam» (1. Korinterbrev 15,45). Med hans død og oppstandelse ble «den nye menneskeheten» etablert, som regjerer sammen med Gud over himmel og jord (Efeserne 1,19-21).

Gjennom Den hellige ånd inviteres de som stoler på Jesus til å ta del i hans nye menneskelighet gjennom Ånden som han blåser over sitt folk fortsatt i dag (Rom 8,9-11). Dette er hva som menes med å leve som Jesu etterfølgere i verden i dag: Å fremme hans opp-ned-rike, og spre dette riket over hele verden gjennom Åndens kraft.

Vårt håp for fremtiden er at menneskene i en ny skapelse vil slutte seg til Jesus, og Guds endelige hensikter med skaperverket vil bli oppfylt.

Slutten av historien er bare begynnelsen.