Salme 23
Å be med Bibelens salmer er å la tanker og ord mennesker har rettet til Gud gjennom årtusener, få bli mine tanker og ord. I dem finner vi uttrykk for det vi vil si som vi kanskje selv hverken har mot eller kreativitet til å få frem. Salmenes bok er som en pensumbok på bønnens skole.
1En salme av David. Herren er min hyrde, jeg mangler ikke noe. 2Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til vann der jeg finner hvile. 3Han gir meg nytt liv. Han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld. 4Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke noe ondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg. 5Du dekker bord for meg like foran mine fiender. Du salver mitt hode med olje. Mitt beger renner over. 6Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennom alle tider.
Salme 23 er en av de mest kjente og kjære bibelske salmene. Den knyttes til trygghet og tillit, glede over å tilhøre Herren, Guds omsorg for oss, hans rettledning og veiledning, beskyttelse og kjærlighet. Ord som vekker gode følelser, florerer: «jeg mangler ikke noe» (v. 1), «ligge i grønne enger», «hvile» (v. 2), «nytt liv» (v. 3), [jeg frykter] ikke noe ondt», «trøster» (v. 4), «dekker bord for meg», «mitt beger renner over» (v. 5), «godhet og miskunn», «bo i Herrens hus» (v. 6). Dette er en salme vi gjerne ber.
Samtidig er det mørkere elementer tilstede i teksten, men selv de tjener liksom det godes sak. Dødsskyggens dal skremmer ikke den som vandrer med Herren og trøstes av hans kjepp og hans stav. Fiendene er riktignok nærværende, men Herren dekker bord for meg like foran dem. De utgjør altså ikke noen særlig trussel.
Er det noe mer å si om denne salmen?
Et aspekt som kanskje ikke trekkes frem like ofte, er sauens rolle i det hele. Herren er min hyrde, fastslår den første setningen. Hva betyr det? Det betyr at jeg er den som lar Herren være min hyrde, som velger Herren som min hyrde. Det vil si, jeg er en som følger Herren. Jeg er en som lar Herren lede, som går dit han vil, i tillit til at han vil mitt beste. Jeg er en som er åpen for å ta imot det han vil gi, la ham velge de grønne enger hvor jeg kan legge meg, la ham vise meg hvor det er vann og hvile. Det er fra ham jeg tar imot nytt liv, næring, godhet og miskunn. Det er i hans hus jeg vil bo.
Er det mulig å lese jøden Jesu ord «Jeg er den gode gjeteren» (Joh 10,11) annet enn med denne salmen som bakgrunn? Han som kjenner sine, som gir sitt liv for dem og som vil samle dem til én flokk, som vil gi dem evig liv og overflod (jfr. Joh 10,1–30). Hva sier det oss om Jesus og om de som ønsker å følge ham?
Å leve i et tillitsforhold til en annen er vidunderlig, men det er også krevende. Det engasjerer hele min person. Jeg er aldri en passiv mottager, selv om jeg er den «mottagende part» i forholdet. Det er en klar distinksjon mellom hyrden og sauen og deres respektive roller. Likevel fungerer forholdet bare dersom begge spiller på lag og trekker i samme retning. Gud kan ikke gi oss sine gode gaver dersom vi ikke ønsker å ta imot.
En slik erkjennelse er ikke tenkt å skulle berøve oss den trygghet og glede vi finner i å be bønner som salme 23. Vi har rett til ubetinget å fryde oss over at det Gud vil for oss, er liv og overflod. Vi trenger steder å finne hvile og trøst når det stormer. Det er ikke slik at det alltid må være en hake et sted. Det handler kun om en invitasjon til å trenge enda dypere inn i tilliten, idet vi innser at det vi sier, angår oss like mye som det angår Gud.