Salme 131
Å be med Bibelens salmer er å la tanker og ord mennesker har rettet til Gud gjennom årtusener, få bli mine tanker og ord. I dem finner vi uttrykk for det vi vil si som vi kanskje selv hverken har mot eller kreativitet til å få frem. Salmenes bok er som en pensumbok på bønnens skole.
1En sang ved festreisene. Av David. Herre, mitt hjerte er ikke hovmodig, mine øyne er ikke stolte. Jeg går ikke med tanker som er for store og underfulle for meg. 2Nei, jeg har fått min sjel til å bli stille og rolig, som et lite barn hos sin mor. Som det lille barnet, slik er min sjel i meg. 3Israel, vent på Herren fra nå og til evig tid!
«Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det» (Mark 10,15). «Sannelig, jeg sier dere: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket. Den som gjør seg selv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket» (Matt 18,3–4).
Jesu ord i evangeliene er oppmuntrende for alle som gjør salme 131 til sin bønn. Kanskje er det likevel noe i noen av oss som rører seg. Et litt mistenksomt, kritisk instinkt som sier: Men skal vi da bare legge fra oss hodet, intelligensen, vår evne til å stille spørsmål og vokse i forståelse? Er himmelen virkelig bare for de hellige narrene iblant oss? Ydmykheten har fått et frynsete rykte.
Men hva innebærer det egentlig å bli som barn? Hva er det som løftes frem som ideal? Sammenhengen evangelietekstene står i og salmens avslutning hinter i retning av en tillitsfull åpenhet for å ta imot det vi trenger fra en som er større enn oss.
Det er et slikt tillitsforhold Salmenes bok kan føre oss inn i dersom vi gjør den til vår bønnebok. Et forhold hvor tilliten er så stor at den som ber, våger både å uttrykke spørsmål, sorg, smerte og sinne, uten filter, fordi hun eller han stoler på at Gud tåler det og ikke vil forsvinne av den grunn. Et forhold hvor det er rom for lovprisning, glede og takksigelse, selv midt iblant alle livets kompleksiteter, fordi vi kan ha tillit til at Gud tross alt er med på laget og vil bevare oss, lede oss, gi oss det vi trenger. Det er et forhold hvor vi kan overgi oss, litt etter litt, mer og mer. Vi kan få mot til å ha tillit også til en Gud som ber oss om noe. Bønnen blir både uttrykk for den tilliten vi har og for den vi skulle ønske vi hadde. Vi lærer livets og bønnens vei. Ved å låne salmistens ord, får vi koble oss til hans tillitsfulle relasjon til sin Herre.
Salme 131 begynner med første person entall: «jeg», «mitt hjerte», «mine øyne», «meg», «min sjel». Men den avslutter med å invitere hele folket til å vente på Herren. Den som ber, er aldri alene. Vi er alltid del av et større bønnefellesskap, i tid og rom. Slik et barn vokser som del av en familie, får vi også vokse som del en det troende fellesskap, kirken, de helliges samfunn.
Sjekk bibelreferansene
15Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det.»
3og sa: «Sannelig, jeg sier dere: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket. 4Den som gjør seg selv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket.