1Da pinsedagen kom, var alle samlet på ett sted. 2Plutselig lød det fra himmelen som når en kraftig vind blåser, og lyden fylte hele huset hvor de satt. 3Tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. 4Da ble de alle fylt av Den hellige ånd, og de begynte å tale på andre språk etter som Ånden ga dem å forkynne. 5I Jerusalem bodde det fromme jøder fra alle folkeslag under himmelen. 6En stor folkemengde stimlet sammen da de hørte denne lyden, og det ble stor forvirring, for hver enkelt hørte sitt eget morsmål bli talt. 7Forskrekket og forundret spurte de: «Er de ikke galileere, alle disse som taler? 8Hvordan kan da hver enkelt av oss høre sitt eget morsmål? 9Vi er partere og medere og elamitter, folk som bor i Mesopotamia, Judea og Kappadokia, i Pontos og Asia, 10Frygia og Pamfylia, i Egypt og i Libya-området mot Kyréne, og innflyttere fra Roma, 11jøder og proselytter, kretere og arabere – og vi hører dem tale om Guds storverk på våre egne tungemål!» 12De visste ikke hva de skulle tro, og forvirret spurte de hverandre: «Hva er dette for noe?» 13Men noen gjorde narr av dem og sa: «De har drukket seg fulle på søt vin.» 14Da steg Peter fram sammen med de elleve. Han hevet stemmen og talte til dem:«Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem! Merk dere hva jeg sier, og lytt nøye til mine ord! 15Disse menneskene er ikke fulle, slik dere tror. Det er jo bare den tredje time på dagen. 16Men her skjer det som er sagt gjennom profeten Joel: 17I de siste dager skal det skje, sier Gud, at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og døtre skal profetere, de unge skal se syn, og de gamle skal drømme drømmer. 18Selv over mine slaver og slavekvinner vil jeg i de dager øse ut min Ånd, og de skal tale profetisk. 19Jeg setter varsler oppe på himmelen og tegn nede på jorden, blod og ild og røykskyer. 20Solen skal forvandles til mørke og månen til blod før Herrens dag kommer, den store og strålende. 21Men hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.