Faste med Peter Halldorf – Dag 1

Fasten er ikke en åndelig triatlon med fokus på hva vi skal avstå fra, den er en øvelse i kjærlighet og oppmerksomhet. Når vi setter av tid til dette, vil kjærligheten fornyes og spire fram fra dypet av vårt hjerte. Peter Halldorf er kjent for å grave dypt i skattene i vår felles kristne tradisjon. Her er et utvalg servert som en god porsjon reisekost for fastetidens vandring.

Når livet blir bønn

Det finnes øyeblikk av nåde da sinnet verken er opptatt av sult eller brød, men av Guds barmhjertighet. Dette øyeblikket kalles bønn. Når mennesket av hele sitt hjerte vender seg til Gud – for Guds egen skyld.

Hemmeligheten bak en slik bønn er ikke å finne fram til den rette metoden eller de rette ordene, men at Ånden ber i oss. Jesus er vår læremester i bønnens skole, først og fremst ved at han fyller hjertet vårt med bønnens Ånd.

Bønn er ikke noe vi gjør. I så fall ville oppfordringen om å «be uavbrutt» ikke bare være umulig å oppfylle, den ville bli en byrde, og bønn bare nok en aktivitet der vi måtte prestere.

Bønn er noe Gud gjør. «Vet dere ikke at kroppen deres er et tempel for Den hellige ånd som bor i dere?» utbryter Paulus. Den hellige ånd er den som egentlig ber i enhver kristen. I vårt indre finnes det en skjult bønn som vi ikke engang er bevisst selv. En bønneflamme brenner dag og natt i dypet av vårt vesen – selv når vi sover. «Jeg sover, men hjertet våker», vitner den bedende i Høysangen.

Øyeblikket av nåde er når vi fornemmer at Åndens bønn stiger opp av hjertet med «sukk uten ord». Vi blir forent med Jesus i hans bønn til Faderen. Vi glemmer oss selv og våre behov. Tankene faller til ro. Vi ber ikke lenger om noe. Vi tenker verken på sulten eller på brødet. Vi blir mettet av Guds barmhjertighet som fyller oss med takknemlighet, men også med empati for alt det skapte. Det er ikke lenger vi som ber, nå ber Kristus i oss.

Når hjertet ber av seg selv, alltid og overalt, kan ingenting hindres av bønnen, og ingenting hindrer bønnen.

Gud, la Ånden komme oss til hjelp i vår svakhet, så vi vender vårt hjerte til deg, du vårt sanne hjem. Amen.

Bibeltekst

Lukas 11,1

1En gang var han et sted og ba. Da han var ferdig, sa en av disiplene til ham: «Herre, lær oss å be, slik Johannes lærte sine disipler.»

Les mer:

17 Eldste som er gode ledere i menigheten, fortjener dobbel belønning, særlig de som arbeider med forkynnelse og undervisning.

19 Vet dere ikke at kroppen deres er et tempel for Den hellige ånd som bor i dere, og som er fra Gud? Dere tilhører ikke lenger dere selv.

Hun

2 Jeg sover, men hjertet våker.
Hør, min kjæreste banker på.


Han

Lukk opp for meg, min søster,
min elskede, min due, min fullkomne.
Mitt hode er dekket av dugg,
hårlokkene av nattens dråper.

26 På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord.