Faste med Peter Halldorf – Dag 5

Fasten er ikke en åndelig triatlon med fokus på hva vi skal avstå fra, den er en øvelse i kjærlighet og oppmerksomhet. Når vi setter av tid til dette, vil kjærligheten fornyes og spire fram fra dypet av vårt hjerte. Peter Halldorf er kjent for å grave dypt i skattene i vår felles kristne tradisjon. Her er et utvalg servert som en god porsjon reisekost for fastetidens vandring.

Solidaritet med alt det skapte

I fastetiden søker vi stille steder som gjør oss mer mottakelige. «Noen ganger er steder av stillhet vår viktigste kontaktflate med mysteriet», skriver den irske poeten John O’Donohue. Profeten lengter etter slike steder når tilværelsen i byen kun kretser om penger, prakt og prestisje: «Å, om jeg fant et hvilested i ørkenen.»

Også Jesus oppfordrer sine venner til å finne seg et stille sted: «Men når du ber, skal du gå inn i rommet ditt og lukke døren og be til din Far som er i det skjulte.» Et hvilested og et gjemmested der man ikke bare hører seg selv tenke – men hører en annen tenke. «Sann lytting fører oss i kontakt med det usagte og uutsigelige», fortsetter O’Donohue, inspirert av keltisk visdomslitteratur.

«Bare hos Gud er jeg stille», synger salmisten i avklart kontemplasjon. Å ha Gud som vårt eneste hjem kan se ut til å føre oss bort fra verden, men i virkeligheten skjer det stikk motsatte. Likevel kan vår lengsel etter Gud skape friksjon og frustrasjon hvis vi ikke kjenner sammenhengen mellom stillheten i det skjulte og et vanlig liv med plikter og ansvar.

For å kunne leve for Gud må vi først leve med Gud. Hvis vi vil redde jorden, må vi begynne med å redde sjelen. Når ørkenens eremitter snakker om å være «bare Gud og jeg», så er ikke dette av forakt for omverdenen. De har funnet det punktet av tillit der verden kan bli et sted for solidaritet, ikke rivalisering.

Den jødiske og kristne tradisjonen er enige om hva menneskets høyeste kall er. Vi lever for å elske og ære Gud. Fra den uselviske kjærligheten stråler varme og ærefrykt for alt som lever. Atskilt fra alt forenes den bedende med alt. Den som søker Gud i ensomheten, blir solidarisk med alt det skapte og hører fuglene synge overalt.

Herre, vår Gud, du som gir oss denne tiden for å vende tilbake til deg, hjelp oss å legge fra oss det som trekker oppmerksomheten bort fra det vesentlige, så vi kan falle til ro hos deg. Amen.

Bibeltekst

Salmene 73,25

25Hvem har jeg ellers i himmelen? Når jeg er hos deg, har jeg ikke glede i noe på jorden.

Les mer:

2 Å, om jeg fant et sted i ørkenen
der vandringsmenn kunne overnatte!
Da ville jeg forlate folket mitt
og gå bort fra dem.
For de er alle ekteskapsbrytere,
en flokk av troløse.

6 Men når du ber, skal du gå inn i rommet ditt og lukke døren og be til din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg.

2 Bare hos Gud er jeg stille,
fra ham kommer min frelse.

Utgiver:

Vi vil takke Verbum, Det Norske Bibelselskaps forlag, for å tilgjengeliggjøre denne leseplanen. Vil du ha mer se her!