Filipperbrevet – Dag 5
Filipperbrevet er med rette kalt et Kristus-brev pga. sitt vitnesbyrd om hva Kristus betyr. Om vi skal finne et hovedtema, må det være gleden, som er hele brevets grunntone.
5La samme sinnelag være i dere som også var i Kristus Jesus! 6Han var i Guds skikkelse og så det ikke som et rovå være Gud lik, 7men ga avkall på sitt eget, tok på seg tjenerskikkelseog ble mennesker lik. Da han sto fram som menneske, 8fornedret han seg selvog ble lydig til døden, ja, døden på korset. 9Derfor har også Gud opphøyd ham til det høyesteog gitt ham navnet over alle navn. 10I Jesu navn skal derfor hvert kne bøye seg,i himmelen, på jorden og under jorden, 11og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre,til Gud Faders ære!
Det er ikke lett å forstå at en ved å gi fra seg all makt, kan bli allmektig. Det er ikke lett å få tak i at Jesu ydmykende død på korset fører fram til at alle en dag skal bøye kne for ham og bekjenne ham som evig og allmektig herre. Men det er dette denne hymnen fra den første kristne tid, forkynner. Paulus siterer den for å si hva lydighet mot Guds vilje fører til.
Dette kan vi få del i. Den som bøyer kne for Jesus som Frelseren, og bekjenner hans navn nå, skal en dag bøye kne i grenseløs takknemlighet og bekjenne hans navn i ufattelig glede. Lydighet mot Guds kall gir oss del i Kristi seier over synden og døden. Men den dagen er det noen som skal bøye kne for ham for første gang, og de skal for evig vite at det var for sent.
Dette gir virkelig perspektiv over det å leve som en kristen. Det består i å bøye seg for Guds vilje, slik den er åpenbart i Kristus, og bekjenne hans navn for andre. Det skjer i visshet om at vi går mot den dagen da alle skal gjøre det, uansett. Å formidle evangeliet er å hjelpe mennesker til å bøye kne og bekjenne troen før de er nødt til det. Det er derfor alle trenger å høre evangeliet!