Filipperbrevet – Dag 9
Filipperbrevet er med rette kalt et Kristus-brev pga. sitt vitnesbyrd om hva Kristus betyr. Om vi skal finne et hovedtema, må det være gleden, som er hele brevets grunntone.
12Jeg mener ikke at jeg alt har nådd dette, eller alt er fullkommen, men jeg jager fram mot det for å gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus. 13Mine søsken, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter det som er foran, 14og jager fram mot målet, mot den seiersprisen som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus. 15La oss tenke slik, alle vi som har nådd fram til modenhet. Og om dere ser annerledes på noe, skal Gud gi dere klarhet også i det. 16La oss bare, så langt vi er kommet, fortsette i samme spor! 17Følg mitt eksempel, søsken, og se opp til dem som lever etter det forbilde dere har i oss. 18For, som jeg ofte har sagt og nå gjentar med tårer: Mange lever som fiender av Kristi kors. 19Fortapelse er deres mål og magen deres gud, skam gjør de til ære, og de søker bare det jordiske. 20Men vi har vår borgerrett i himmelen, og derfra venter vi frelseren, Herren Jesus Kristus. 21Han skal forvandle vår skrøpelige kropp og gjøre den lik den kroppen han selv har i herligheten. For han har makt til å underlegge seg alt.
Noen tror at det å være kristen er å ha alt på det tørre. En mener at en har nådd til veis ende med det meste: Meningene er ferdige, livsløpet er lagt, og livsstilen har stivnet i former som det ikke skal røres ved …
Er det slik, er all dynamikk og utvikling borte. Men slik er det ikke, i følge Paulus. Tvert imot, han hadde ikke grepet alt, han er underveis og har ikke nådd målet.
Det betyr ikke at han er uten retning på livet eller ikke vet hva han vil med sitt liv. Retningen er meget klar, og han har klare forestillinger om målet, nemlig det han kaller den himmelske seiersprisen. Uansett om en er kommet langt eller kort på livsveien, har grepet mye eller lite, gjelder det å holde fram i samme spor og ikke minste målet av syne.
Det kan nemlig lett skje.
Det som gir Paulus trygg-het underveis, er ikke alt han har grepet, eller det at han har kommet langt i modenhet og visdom. Nei, det er det faktum at han er grepet av Kristus. Ordet som er brukt, betyr å gripe fatt i og holde fast. Den Kristus har grepet fatt i, vingler ikke rundt i livet uten mening og retning. Hun og han er satt på sporet til den himmelske herlighet.
Spørsmål til samtale – Filipperne 3
- Hvilke pålegg / formaninger gir Paulus i dette kapitlet?
- Hva i våre liv og i vår omgivelser truer med å overskygge det vi har i Kristus (vers 7–11)?
- Kjenner vi igjen beskrivelsen i vers 18–19?
- Hva leser vi i dette kapitlet om det kristne håpet?