Fra Himmelfart til Pinse – Dag 3

Jesus er både den allmektige Herre og vår øversteprest som ber for oss i himmelen. Det er et seiersbudskap og et trøstebudskap. Denne leseplanen tar deg med inn i noen aktuelle tekster og avslutter med oppfyllelsen av løftet om Den hellige Ånd.

Banner som leser "Fra Himmelfart til Pinse" og "6 dager"

Refleksjon

Når vi kastes hit og dit av egne tanker og følelser, når vi prøver å finne fotfeste for troen, da ønsker Gud å rekke oss denne lille, men store hymnen om Jesus. Her er vårt faste holdepunkt.

Gud realiserte sin frelsesplan for oss ved Sønnen. Sønnen var lydig – like til det å dø forbannelsens død på korset. Derfor fikk han den aller høyeste plassen i tilværelsen. Neste gang jeg bekjenner trosbekjennelsen, vil jeg fryde meg og legge trykk på hvert ledd: «født av jomfru Maria, pint under Pontius Pilatus …»

Fordypning

Teksten er en Kristus-hymne med vekt på de store temaene. Den sammenfatter de kjensgjerningene som apostlene orienterte hele sin teologi omkring, endatil etikken (jf. vers 5 om det sinnelaget Gud vil vi vi skal preges av).

Først understrekes «inkarnasjonen» – at Guds sønn ble menneske. Men fornedrelsen sluttet ikke der: Den endte med et justismord, en martyrdød. Uttrykket «ja, til døden på korset» gir et enda mer rystende perspektiv: Guds plan med Jesus var en forbannelsens død, altså en død under Guds dom for våre synders skyld (Galaterbrevet 3,10–13).

På Kristi himmelfartsdag virkeliggjøres profetien i Jesaja 52,13–53,12 – om den lidende tjeneren som ble «oppløftet, opphøyet og meget høy». Ja, Filipperbrevet 2,6–11 er som en sammenfatning av de begivenhetene som Jesaja 53 omhandler. Her skulle filippermenigheten – og vi – finne vårt åndelige fotfeste.

Takk, Jesus, Guds sønn.
Du steg ned til oss i vår fattigdom
og gikk inn under våre byrder
– «rammet, slått av Gud og plaget».
Du steg opp til det høye som vår evige seierherre.
Vi vil bøye oss for deg, tilbe deg,
bekjenne deg som Herre og lovprise deg som vår frelser.
Amen.

Bibelteksten

Filipperne 2,6–11

Les i nettbibelen.

6Han var i Guds skikkelse og så det ikke som et rovå være Gud lik, 7men ga avkall på sitt eget, tok på seg tjenerskikkelseog ble mennesker lik. Da han sto fram som menneske, 8fornedret han seg selvog ble lydig til døden, ja, døden på korset. 9Derfor har også Gud opphøyd ham til det høyesteog gitt ham navnet over alle navn. 10I Jesu navn skal derfor hvert kne bøye seg,i himmelen, på jorden og under jorden, 11og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre,til Gud Faders ære!

Les mer

10Men de som holder seg til lovgjerninger, er under forbannelse. For det står skrevet: Forbannet er hver den som ikke holder fast ved alt som står i lovboken, og gjør det den sier. 11Og det er klart at ingen blir rettferdig for Gud ved loven, for det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro. 12Loven spør ikke etter tro, men sier: Den som lever etter budene, skal ha liv ved dem. 13Men Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse da han kom under forbannelse for vår skyld. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre.

Les i nettbibelen

13Se, min tjener skal ha fremgang, han skal opphøyes og løftes opp og bli svært høy. 14Slik mange ble forferdet over deg – så ødelagt var han, han lignet ikke en mann, han så ikke ut som et menneske – 15slik skal mange folkeslag undres, for hans skyld skal konger lukke sin munn. For det som ikke ble fortalt dem, skal de se, og det de ikke hørte, skal de forstå. 1Hvem trodde budskapet vi fikk? Hvem ble Herrens arm åpenbart for? 2Han skjøt opp som en spire for hans ansikt, som et rotskudd av tørr jord. Han hadde ingen herlig skikkelse vi kunne se på, ikke et utseende vi kunne glede oss over. 3Han var foraktet, forlatt av mennesker, en mann av smerte, kjent med sykdom, en de skjuler ansiktet for. Han var foraktet, vi regnet ham ikke for noe. 4Sannelig, våre sykdommer tok han, våre smerter bar han. Vi tenkte: Han er rammet, slått av Gud og plaget. 5Men han ble såret for våre lovbrudd, knust for våre synder. Straffen lå på ham, vi fikk fred, ved hans sår ble vi helbredet. 6Vi gikk oss alle vill som sauer, hver tok sin egen vei. Men skylden som vi alle hadde, lot Herren ramme ham. 7Han ble mishandlet, han ble plaget, og han åpnet ikke munnen, lik et lam som føres bort for å slaktes, lik en sau som tier når den klippes, og han åpnet ikke munnen. 8Etter fengsel og dom ble han tatt bort. Men hvem i hans tid tenkte på at han ble utryddet av de levendes land fordi mitt folks lovbrudd rammet ham? 9Da han var død, fikk han sin grav blant urettferdige og hos en rik, enda han ikke hadde brukt vold og det ikke fantes svik i hans munn. 10Det var Herrens vilje å knuse ham med sykdom. Når hans liv er gitt som skyldoffer, skal han se etterkommere og leve lenge. Ved hans hånd skal det lykkes, det Herren vil. 11Etter sin nød skal han se *lys•, han skal mettes ved sin innsikt. Min rettferdige tjener skal gjøre de mange rettferdige, han har båret deres skyld. 12Derfor gir jeg ham del med de mange, med de mektige deler han bytte, fordi han tømte ut sitt liv til døden og ble regnet blant lovbrytere. Han tok på seg de manges synd og ble rammet i stedet for lovbrytere.

Les i nettbibelen