Første Mosebok 1,1-19
Genesis betyr opprinnelse. En god måte å sette seg inn i hva denne boken prøver å formidle, er å se for seg en ung israelitt som spør far: «Hvor kommer vi egentlig fra? Hvorfor er vi Guds utvalgte folk?». Disse slektshistoriene er mer enn bare lister over navn (Adam fikk sønnen Set …), de innleder historier.
Hva er det første Gud skapte? Hva var utgangspunktet?
I begynnelsen var det bare mørke. Helt fram en røst ropte ut: «Det skal bli lys!» Og det ble lys.
Før Gud skilte vannene fra himmelen, før Gud lot det tørre landet komme til syne, før plantene og trærne bar frukt var lyset. Til og med før himmellegemene hadde fått sin plass på hvelvingen var lyset.
Folkeslagene rundt det gamle Israel lovpriste og dyrket himmellegemene; solen, månen og stjernene, som guder. Det var de som gjorde at kornet vokste og at avlingen ble god. Det var de som forsørget folket.
Evangelisten Johannes skriver om det sanne lyset, det lyset som mørket ikke kunne overvinne (Joh 1,5.9). Det lyset som var der før himmellegemene står også igjen etter at himmellegemene en gang er borte: Og byen trenger ikke lys fra sol eller måne, for Guds herlighet lyser over den, og Lammet er dens lys. (Åp 21,23).
Anvendelsesspørsmål:
- Hvem er det som forsørger deg?
1I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. 2Jorden var øde og tom, mørke lå over dypet, og Guds ånd svevde over vannet. 3Da sa Gud: «Det skal bli lys!» Og det ble lys. 4Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket. 5Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det ble kveld, og det ble morgen, første dag. 6Gud sa: «Det skal bli en hvelving midt i vannet! Den skal skille vann fra vann.» 7Gud laget hvelvingen og skilte vannet som er under hvelvingen, fra vannet som er over hvelvingen. Og det ble slik. 8Gud kalte hvelvingen himmel. Og det ble kveld, og det ble morgen, andre dag. 9Gud sa: «Vannet under himmelen skal samle seg på ett sted! Det tørre landet skal komme til syne.» Og det ble slik. 10Gud kalte det tørre landet jord, og vannet som hadde samlet seg, kalte han hav. Og Gud så at det var godt. 11Gud sa: «Jorden skal bli grønn! Grønne vekster skal gro på jorden, planter som setter frø, og frukttrær som bærer frukt med frø i, av alle slag.» Og det ble slik. 12Jorden bar fram grønne vekster, planter som setter frø, av alle slag, og trær som bærer frukt med frø i, av alle slag. Og Gud så at det var godt. 13Og det ble kveld, og det ble morgen, tredje dag. 14Gud sa: «Det skal bli lys på himmelhvelvingen til å skille dag fra natt! De skal være tegn for høytider, dager og år. 15De skal være lys på himmelhvelvingen og skinne over jorden.» Og det ble slik. 16Gud laget de to store lysene, det største lyset til å herske over dagen og det minste lyset til å herske over natten, og stjernene. 17Gud satte dem på himmelhvelvingen til å lyse over jorden, 18til å herske over dagen og over natten og til å skille lyset fra mørket. Og Gud så at det var godt. 19Og det ble kveld, og det ble morgen, fjerde dag.
Les mer:
1I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. 2Han var i begynnelsen hos Gud. 3Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til. Det som ble til 4i ham, var liv, og livet var menneskenes lys. 5Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det. 6Et menneske sto fram, utsendt av Gud. Navnet hans var Johannes. 7Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, så alle skulle komme til tro ved ham. 8Selv var han ikke lyset, men han skulle vitne om lyset. 9Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden. 10Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, men verden kjente ham ikke. 11Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham. 12Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. 13De er ikke født av kjøtt og blod, ikke av menneskers vilje og ikke av manns vilje, men av Gud. 14Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet. 15Johannes vitner om ham og roper ut: «Det var om ham jeg sa: Han som kommer etter meg, er kommet før meg, for han var til før meg.» 16Av hans fylde har vi alle fått, nåde over nåde. 17For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus. 18Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Fars favn, han har vist oss hvem han er.
22Noe tempel så jeg ikke i byen, for Herren Gud, Den allmektige, og Lammet er dens tempel. 23Og byen trenger ikke lys fra sol eller måne, for Guds herlighet lyser over den, og Lammet er dens lys. 24Folkene skal vandre i lyset fra byen, og jordens konger skal føre sine rikdommer dit. 25Byens porter skal aldri stenges etter dagen, for natt skal det ikke være der.