Første Mosebok 4,1-16
Genesis betyr opprinnelse. En god måte å sette seg inn i hva denne boken prøver å formidle, er å se for seg en ung israelitt som spør far: «Hvor kommer vi egentlig fra? Hvorfor er vi Guds utvalgte folk?». Disse slektshistoriene er mer enn bare lister over navn (Adam fikk sønnen Set …), de innleder historier.
Hvordan skal historien kunne fortsette? Avslutningen av kapittel 3 oppleves som ganske definitiv for forholdet mellom Gud og mennesket. Mennesket er kastet ut av hagen og får ikke komme tilbake. Vi ville neppe vært overrasket om mennesket fra nå av måtte leve i en tilværelse uten Gud, men dette er ikke tilfellet. Eva får et barn ved hjelp av Herren. Gud ser fortsatt til mennesket og forsørger dem.
De første elleve kapitlene av Første Mosebok (urhistorien) handler om hele menneskeheten. Fortellingen om Kain og Abel, den neste generasjonen, er en dyster fortelling i så måte. Vi blir kanskje fristet til å tenke at Adam og Eva må ta fallet på sin kappe. – Men selv om de valgte å ikke følge Guds bud, betyr ikke det at vi andre ikke gjør samme valg.
Mennesket i hagen var de første til å gjøre opprør mot Gud. Kain viser oss at dette opprøret fortsetter i neste generasjon. Konsekvensen er dermed at mennesket blir sendt lenger og lenger bort fra Eden.
Anvendelsesspørsmål:
- Hva lærer vi om mennesket i denne teksten?
1Mannen var sammen med sin kvinne Eva, og hun ble med barn og fødte Kain. Hun sa: «Jeg har båret fram en mann ved Herrens hjelp.» 2Siden fødte hun Abel, broren hans. Abel ble sauegjeter, Kain ble jorddyrker. 3Da det var gått en tid, hendte det at Kain bar fram for Herren et offer av åkerens grøde. 4Også Abel bar fram et offer, av de førstefødte dyrene fra småfeet og av fettet på dem. Herren så med velvilje på Abel og offeret hans, 5men på Kain og hans offer så han ikke med velvilje. Da ble Kain brennende harm og så ned. 6Herren sa til Kain: «Hvorfor er du harm, og hvorfor ser du ned? 7Hvis du vil gjøre det gode, kan du se opp, men hvis du ikke vil gjøre det gode, ligger synden klar ved døren. Den ønsker makt over deg, men du skal herske over den.» 8Siden sa Kain til sin bror Abel: *«La oss gå ut på marken!»• Og mens de var ute på marken, gikk Kain løs på sin bror Abel og drepte ham. 9Da sa Herren til Kain: «Hvor er din bror Abel?» Han svarte: «Jeg vet ikke. Er jeg min brors vokter?» 10Da sa Herren: «Hva har du gjort? Din brors blod roper til meg fra jorden. 11Forbannet er du! Nå skal du være bannlyst fra den jorden som åpnet munnen og tok imot din brors blod fra din hånd. 12Når du dyrker åkeren, skal den ikke lenger gi deg av sin rikdom. Fredløs og flyktning skal du være på jorden.» 13Da sa Kain til Herren: «Min skyld er for tung å bære. 14Se, i dag driver du meg bort fra landet. Jeg må skjule meg for deg. Fredløs og flyktning blir jeg på jorden, og den som finner meg, kan drepe meg.» 15Men Herren sa til ham: «Nei! Hvis noen dreper Kain, skal det hevnes sju ganger.» Og Herren satte et merke på Kain for at ingen som møtte ham, skulle slå ham i hjel. 16Så dro Kain bort fra Herren og slo seg ned i landet Nod, øst for Eden.
Les mer:
5Herren så at menneskenes ondskap var stor på jorden, for alt de ville og planla i sitt hjerte, var ondt, dagen lang. 6Da angret Herren at han hadde laget mennesker på jorden, og han var full av sorg i sitt hjerte. 7Og Herren sa: «Jeg vil utslette menneskene som jeg har skapt, fra jorden, alt fra mennesker til fe, kryp og fugler under himmelen. For jeg angrer at jeg har laget dem.» 8Men Noah fant nåde for Herrens øyne.
18Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urett hos mennesker som holder sannheten nede i urett. 19For det en kan vite om Gud, ligger åpent foran dem; Gud har selv lagt det åpent fram. 20Hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har de fra verdens skapelse av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger. Derfor har de ingen unnskyldning. 21De kjente Gud, men likevel lovpriste og takket de ham ikke som Gud. Med sine tanker endte de i tomhet, og deres uforstandige hjerter ble formørket. 22De påsto at de var kloke, men de endte i dårskap. 23De byttet ut den uforgjengelige Guds herlighet med bilder av forgjengelige mennesker, fugler, firbeinte dyr og krypdyr.