God morgon – Dag 4
Les og høyr morgonandakter frå Geir Gundersen! «God morgon» er ei andaktsbok tett på Bibelen og tett på livet, og i denne leseplanen kan du lese og høyre fire av dei. Gundersen har halde morgonandakter i NRK i over 40 år, og refleksjonane er prega av erfaringar frå eit langt liv som truande menneske, erfaringar som både er personlege og allmenne.
Høyr andakten!
Lat oss gå og sjå
«Lat oss gå inn til Betlehem og sjå dette som har hendt, det som Herren har kunngjort for oss.»
– Evangeliet etter Lukas 2,15
Kva får eit menneske til å bryte opp og gi seg i veg? Og kva får eit menneske til å bryte opp og gi seg i veg i tru? Forlate det kjende og trygge, utan sikkerheit gå i møte med Ein du ikkje kjenner, men er dregen mot fordi du anar angen av kjærleik?
I dagens ord frå den store forteljinga i Lukasevangeliet kapittel 2 – møter vi menneske som tek slike sprang og lokkar oss ut på det same djupet.
Vi er tilbake i mørkret julenatt. Hos hyrdingane, desse som lever nær dyra og bokstaveleg tala har føtene sine på jorda. Englane har fare frå dei, står det. Himmelen har fått tilbake sitt kjende preg. Dei har gjort ei skakande erfaring. Dei har vore fælande redde og blitt trøysta av englar. Men kva var det eigentleg som hende? Og kva no?
Då tek dei spranget. Då fattar dei si avgjerd i tru: Lat oss gå inn til Betlehem og sjå dette som har hendt. Dei skundar seg. Overlèt dei dyra til englevern? Dei finn Maria og Josef og det vesle barnet som ligg i krubba. Drivne av sitt ferske trusmot fortel dei om alt dei har sett og høyrt, deler si skakande erfaring med menneske dei aldri har sett før, men kjenner seg djupt i slekt med (jf. v. 15–17). Inne i stallen veks den fram, den særeigne atmosfæren av felles tru: Dei undrar seg saman. Dei undrar seg saman til meir tru og klarare glede – og lik Maria gøymer dei alt dei har delt i sitt hjarte, for å grunne på det (jf. v. 18–19).
Og no kjem det eine trusspranget etter det andre. Åtte dagar etter fødselen tek Maria og Josef barnet med seg til tempelet, gir det tilbake til Gud og lar det få trusnamnet. Dei svarar på alt dei har erfart med å gi barnet namnet Jesus, det som peiker framover, som skal lyse opp barnet sin veg mot eigne vaksne val i tru (jf. v. 21).
Det er umogleg å tvinge nokon til tru. Det er umogleg å tvinge seg sjølv til tru. Det kan berre bli tale om å svare på noko som har skjedd, ei gåve du har fått, ei erfaring du har gjort, i det indre eller det ytre. Ei fri avgjerd: Eg vil bryte opp, eg vil gå og sjå kva det er i dette som har rørt ved meg, som eg undrar meg over.
Eg har gjort den vedunderlege erfaringa at den aldri tek slutt, denne trusvegen. At den fører dit det blir meir å grunne på og meir å undre seg over og meir å takke for. At det finst ei glede for heile folket – også for meg. At det er fødd ein frelsar som også let seg føde i meg. At han har namnet Jesus. Og er kjærleiken sterkare enn døden.
15Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.»
Les mer:
1Herren sa til Abram: «Dra bort fra landet ditt og fra slekten din og fra farshuset ditt til det landet som jeg skal vise deg! 2Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre navnet ditt stort. Du skal bli til velsignelse. 3Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, men den som forbanner deg, skal jeg forbanne. I deg skal alle slekter på jorden velsignes.»
25I Jerusalem bodde det en mann som het Simeon. Han var rettskaffen og gudfryktig og ventet på Israels trøst. Den hellige ånd var over ham, 26og Ånden hadde latt ham få vite at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens salvede. 27Nå kom han til tempelet, ledet av Ånden. Og da Jesu foreldre kom med barnet for å gjøre med ham som skikken var etter loven, 28tok Simeon barnet opp i armene sine. Han lovpriste Gud og sa: 29«Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, slik som du har lovet. 30For mine øyne har sett din frelse, 31som du har gjort i stand like for ansiktet på alle folk, 32et lys til åpenbaring for hedningene og ditt folk Israel til ære.»
17Da kom han til seg selv og sa: ‘Hvor mange leiekarer hjemme hos min far har ikke mat i overflod, mens jeg går her og sulter i hjel! 18Jeg vil bryte opp og gå til min far og si: Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. 19Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din. Men la meg få være som en av leiekarene dine.’ 20Dermed brøt han opp og dro hjem til faren.Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham, og han fikk inderlig medfølelse med ham. Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham.
15Men én av dem kom tilbake da han merket at han var blitt frisk. Han lovpriste Gud med høy røst, 16kastet seg ned for Jesu føtter med ansiktet mot jorden og takket ham. Denne mannen var en samaritan.
1Det var en mann som het Nikodemus. Han var fariseer og en av jødenes rådsherrer. 2Han kom til Jesus om natten og sa: «Rabbi, vi vet at du er en lærer som er kommet fra Gud. For ingen kan gjøre de tegnene du gjør, uten at Gud er med ham.»
4Eller forakter du hans uendelig store godhet, overbærenhet og tålmodighet? Skjønner du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse?
God morgon
Leseplanen er eit utdrag frå boka «God morgon» av Geir Gundersen. Kjøp boka i din bokhandel, eller her: www.bibel.no/godmorgon
