Josef gir seg til kjenne (1 Mos 45,1-46,7)

1Da klarte ikke Josef lenger å legge bånd på seg for alle som sto omkring ham. Han ropte: «La alle gå ut herfra!» Dermed var det ingen andre sammen med ham da Josef lot brødrene sine få vite hvem han var. 2Han brast i gråt så høyt at egypterne hørte det, og faraos hus fikk høre om det. 3Så sa Josef til brødrene sine: «Jeg er Josef! Lever far ennå?» Men brødrene kunne ikke svare ham, for de sto skrekkslagne foran ham. 4Josef sa til dem: «Kom hit til meg!» De gikk bort til ham, og han sa:Jeg er Josef, deres bror, som dere solgte til Egypt. 5Vær nå ikke nedslått og anklag ikke dere selv fordi dere solgte meg. Det var for å berge liv at Gud sendte meg foran dere. 6I to år har det vært hungersnød i landet, og i enda fem år skal det verken pløyes eller høstes. 7Men Gud sendte meg i forveien for å la dere bli en rest på jorden, slik at dere skal leve og mange bli berget. 8Så det var ikke dere som sendte meg hit, men Gud. Han satte meg til far for farao, til herre over hele hans hus og til hersker over hele Egypt. 9Skynd dere, dra opp til far og si: Så sier Josef, sønnen din: «Gud har satt meg til herre over hele Egypt. Kom ned til meg, og drøy ikke! 10Du skal få bo i Gosen og være nær meg, både du, barna og barnebarna dine, småfeet og storfeet ditt og alt du eier. 11Jeg skal sørge for deg der, for ennå kommer det fem år med hungersnød. Verken du eller ditt hus eller noen av dine skal lide nød.» 12Nå ser dere med egne øyne, både dere og min bror Benjamin, at det er jeg som taler til dere. 13Fortell far om all den ære og makt jeg har i Egypt, og om alt dere har sett. Skynd dere, kom hit ned med far. 14Så kastet han seg om halsen på Benjamin, broren sin, og gråt, og Benjamin gråt på skulderen hans. 15Han kysset alle brødrene sine og gråt med dem. Etter dette snakket brødrene med ham. 16Da de fikk høre i faraos hus at Josefs brødre var kommet, ble farao og tjenerne hans glade. 17Farao sa til Josef: «Si til brødrene dine: Dette skal dere gjøre: Less på dyrene deres og dra hjem til Kanaan! 18Ta så faren deres og familiene deres og kom til meg, så skal jeg gi dere det beste landet i Egypt, og dere skal spise av det feteste i landet. 19Du skal by dem å gjøre dette: Ta med vogner fra Egypt til kvinnene og barna! Hent faren deres og kom hit! 20Dere skal ikke bry dere om eiendelene deres, for det beste i hele Egypt skal tilhøre dere.» 21Israels sønner gjorde så. Josef ga dem vogner, slik farao hadde sagt, og mat på veien. 22Han ga nye klær til hver av dem. Til Benjamin ga han tre hundre sjekel sølv og fem klesskift. 23Til faren sendte han ti esler med noe av det beste som fantes i Egypt, og ti eselhopper som bar tresket korn, brød og mat til farens reise. 24Så sendte han brødrene av sted. Da de dro, sa han: «Dere må ikke krangle på veien!» 25De dro opp fra Egypt og kom til sin far Jakob i Kanaan. 26De fortalte: «Josef lever. Han er hersker over hele Egypt.» Men faren var like kald i hjertet, for han trodde dem ikke. 27Da fortalte de ham alt Josef hadde sagt dem, og han fikk se vognene som Josef hadde sendt for å hente ham. Da livnet Jakob til. 28«Dette er stort!» sa Israel. «Josef, sønnen min, lever ennå! Jeg vil reise og se ham før jeg dør.» 1Så brøt Israel opp med alt det han hadde. Da han kom til Beer-Sjeba, ofret han slaktoffer til sin far Isaks Gud. 2Gud talte til Israel i et syn om natten og sa: «Jakob, Jakob!» Og han svarte: «Her er jeg.» 3Så sa han: «Jeg er Gud, din fars Gud. Vær ikke redd for å dra ned til Egypt, for jeg vil gjøre deg til et stort folk der. 4Jeg går med deg ned til Egypt, men jeg skal føre deg opp igjen også. Og Josefs hånd skal lukke dine øyne.» 5Så reiste Jakob fra Beer-Sjeba. Israels sønner løftet sin far Jakob, kvinnene og barna opp i vognene som farao hadde sendt for å hente ham. 6De tok med seg buskapen og alle eiendelene de hadde samlet seg i Kanaan. Så kom Jakob og hele hans ætt med ham til Egypt. 7Han hadde med seg hele ætten sin til Egypt, sønnene og sønnesønnene, døtrene og sønnedøtrene.