Over Jordan (Jos 3,1-4,24)

1Tidlig neste morgen brøt Josva og alle israelittene opp fra Sjittim, og de kom til Jordan. Der slo de leir før de krysset elven. 2Etter tre dager gikk tilsynsmennene gjennom leiren 3og befalte folket: «Når dere ser at levittprestene løfter opp Herren deres Guds paktkiste, skal dere bryte opp og følge etter den. 4Men hold en avstand på omtrent to tusen alen. Kom den ikke for nær! Slik kan dere vite hvilken vei dere skal gå, for dere har aldri gått den veien før.» 5Josva sa til folket: «Gjør dere rene og hellige! For i morgen vil Herren gjøre under blant dere.» 6Og til prestene sa han: «Løft opp paktkisten og gå over elven foran folket!» Da løftet de paktkisten opp og gikk foran folket. 7Herren sa til Josva: «Fra i dag av vil jeg gjøre deg stor i hele Israels øyne, så de forstår at jeg er med deg slik jeg var med Moses. 8Du skal befale prestene som bærer paktkisten, å stanse ved vannkanten når de kommer til Jordan.» 9Josva sa til israelittene: «Kom hit og hør ordene fra Herren deres Gud!» 10Josva sa: «Av dette skal dere skjønne at den levende Gud er midt iblant dere, og at han for deres skyld vil ta landet fra kanaaneerne og hetittene, hevittene, perisittene, girgasjittene, amorittene og jebusittene: 11Paktkisten som tilhører hele jordens herre, skal gå foran dere over Jordan. 12Velg nå ut tolv menn av Israels stammer, én fra hver stamme. 13Når prestene som bærer kisten for Herren, hele jordens herre, setter føttene ned i Jordans vann, da skal vannet i Jordan renne bort, og det som strømmer til ovenfra, skal stå som en voll.» 14Folket brøt opp fra teltene sine for å gå over Jordan, og prestene som bar paktkisten, gikk foran folket. 15Jordan flommer over sine bredder i hele innhøstingstiden. Men da prestene som bar kisten, kom fram til Jordan og føttene deres brøt vannflaten, 16stanset vannet som strømmet til ovenfra, og reiste seg som en voll langt oppe, ved Adam, den byen som ligger i nærheten av Saretan, mens det vannet som rant ned i Araba-sjøen, som kalles Saltsjøen, ble helt borte. Folket krysset elven rett imot Jeriko. 17Prestene som bar Herrens paktkiste, ble stående trygt på den tørre bunnen midt i Jordan mens alle israelittene gikk tørrskodd over, helt til alt folket var kommet over Jordan. 1Da hele folket var kommet vel over Jordan, sa Herren til Josva: 2«Velg dere tolv menn av folket, én fra hver stamme, 3og befal dem: Ta opp tolv steiner fra det stedet midt i Jordan hvor prestene står, bær dem med dere over, og legg dem ned der dere slår leir i natt.» 4Da kalte Josva til seg de tolv mennene han hadde utpekt blant israelittene, én fra hver stamme, 5og sa til dem: «Gå midt ut i Jordan, foran paktkisten til Herren deres Gud! Ta så opp en stein hver og legg den på skulderen, like mange steiner som det er stammer i Israel. 6Dette skal være et tegn mellom dere. Når barna deres i morgen spør: Hva betyr disse steinene? 7skal dere svare: Vannet i Jordan ble borte foran Herrens paktkiste. Da den kom ut i elven, ble vannet i Jordan borte, og disse steinene skal israelittene ha som et minne om det for all fremtid.» 8Israelittene gjorde som Josva hadde befalt dem. Midt ute i Jordan tok de tolv steiner, like mange som Israels stammer, slik som Herren hadde sagt til Josva. De bar dem med seg til leiren og la dem ned der. 9Og midt ute i Jordan, på det stedet hvor prestene med paktkisten hadde stått, reiste Josva tolv steiner. De er der den dag i dag. 10Prestene som bar kisten, ble stående midt ute i Jordan til alt det var utført som Herren hadde befalt Josva å si til folket, slik også Moses hadde befalt Josva. Folket skyndte seg over elven. 11Da alle var kommet over, gikk prestene videre foran folket med Herrens paktkiste. 12Rubenittene og gadittene og halvparten av Manasses stamme gikk fullt rustet i spissen for israelittene, slik som Moses hadde sagt dem. 13Omtrent førti tusen mann, væpnet til strid, gikk for Herrens ansikt over elven mot slettene ved Jeriko for å kjempe. 14Den dagen gjorde Herren Josva stor i israelittenes øyne, og så lenge han levde, fryktet de ham slik de hadde fryktet Moses. 15Herren sa til Josva: 16«Si til prestene som bærer kisten med vitnesbyrdet, at de skal stige opp av Jordan.» 17Og Josva befalte prestene: «Stig opp av Jordan!» 18Med det samme prestene som bar Herrens paktkiste, steg opp av Jordan og satte foten på tørt land, vendte vannet i Jordan tilbake igjen og flommet over sine bredder som før. 19Det var den tiende dagen i den første måneden at folket steg opp av Jordan. De slo leir i Gilgal, ved Jerikos østgrense. 20De tolv steinene som de hadde tatt med seg fra Jordan, reiste Josva i Gilgal, 21og han sa til israelittene: «Når barna deres i morgen spør sine fedre: Hva betyr disse steinene? 22skal dere forklare det for barna og si: Her gikk israelittene over Jordan på tørt land. 23Herren deres Gud tørket ut vannet i Jordan for dere til dere hadde gått over, slik Herren deres Gud gjorde med Sivsjøen, som han tørket ut for oss til vi hadde gått over. 24Dette gjorde han for at alle jordens folk skal skjønne at Herrens hånd er sterk, og for at dere alle dager skal frykte Herren deres Gud.»