Guddommelig visdom (Ordsp 1,1-4,27)

1Ordspråk fra Salomo, sønn av David og konge i Israel. 2Til å gi kunnskap om visdom og formaning, til å forstå forstandige ord, 3til å ta imot formaning som gir innsikt om ærlighet, rettferd og rett, 4til å gi uvitende vett og den unge kunnskap og omtanke. 5Den vise skal lytte og øke sin lærdom, den kloke lære å bruke sin tanke 6så han forstår ordspråk og bildetale, vismenns ord og gåter. 7Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap, de dumme forakter formaning og visdom. 7 8Lytt, min sønn, til din fars formaning, forkast ikke rettledning fra din mor! 9For det er en vakker krans om hodet, et kjede som pryder halsen din. 10Min sønn, følg ikke syndere om de lokker deg, 11om de sier: «Bli med oss, vi legger oss på lur etter blod, vi setter feller for uskyldige uten grunn. 12Som dødsriket sluker vi dem levende og hele, lik dem som går i graven. 13Alle slags kostbarheter skal vi få tak i, fylle våre hus med røvet gods. 14Våg du lykken din hos oss, så skal vi ha felles kasse.» 15Slå ikke følge med dem, min sønn, sett ikke foten på deres stier! 16Foten deres løper lett etter det som er ondt, og de er snare til å utøse blod. 17For det er nytteløst å spenne ut nettet mens fuglene ser det. 18Men de ligger på lur etter sitt eget blod, de setter feller for seg selv. 19Slik går det med alle som jakter på vinning, den tar livet av sin eier. 19 20Visdommen roper høyt på gaten, lar stemmen lyde på alle torg. 21Hun roper ut midt i larmen, tar til orde ved byportene: 22Dere uvitende, hvor lenge skal dere elske uvitenhet? Hvor lenge skal spotterne nyte sin spott og dårene hate kunnskap? 23Vend dere hit når jeg taler til rette! Da lar jeg min pust strømme ut til dere og kunngjør ordene mine for dere. 24Jeg ropte, men dere ville ikke høre, strakte hånden ut, men ingen lyttet. 25Dere kastet alle mine råd til side, ville ikke lytte da jeg talte til rette. 26Derfor skal jeg le når ulykken rammer, og spotte når dere blir slått av redsel, 27når redsel kommer som et uvær og ulykke som en storm, når nød og trengsel kommer over dere. 28Da skal de rope, men jeg svarer ikke, de skal lete, men ikke finne meg. 29For de hatet kunnskap, de valgte ikke å frykte Herren, 30de ville ikke ha mitt råd, viste ingen respekt da jeg talte til rette. 31Derfor skal de smake frukten av sin ferd, bli mette av sine egne planer. 32Den uvitende vender seg bort og mister livet, dåren er sorgløs og går til grunne. 33Men den som hører på meg, bor trygt, i ro uten redsel for noe ondt. 1Min sønn, om du tar imot mine ord og gjemmer budene mine hos deg 2så ditt øre lytter til visdom, og du åpner hjertet for forstand, 3ja, om du kaller på innsikt og roper høyt etter forstand, 4om du søker etter den som etter sølv, leter som etter en skatt, 5da skal du lære å frykte Herren, finne ut hva det er å kjenne Gud. 6For det er Herren som gir visdom; kunnskap og forstand går ut fra hans munn. 7Han samler opp klokskap til de rettskafne, er et skjold for den som er hel i sin ferd. 8Han verner rettens stier og vokter veien hans trofaste går. 9Da vil du forstå ærlighet, rettferd og rett, alle gode veier. 10Visdom skal komme inn i ditt hjerte, kunnskap skal gi deg glede, 11omtanke skal vokte deg, forstand bevare deg 12og berge deg fra de ondes vei, fra dem som taler svikefullt, 13fra dem som forlater de rette stiene og vandrer på mørke veier. 14De gleder seg når de gjør ondt, jubler over det som er ondt og vrangt. 15Krokete er stiene deres, de går på ville veier. 16Visdommen skal fri deg fra en annen kvinne, en fremmed kvinne med glatte ord, 17hun som har sviktet sin ungdoms venn og glemt pakten med sin Gud. 18Hennes hus synker ned i døden, til dødningene fører hennes veier. 19De som går inn til henne, vender aldri tilbake, de når ikke fram til livets stier. 20Derfor skal du gå der de gode ferdes, og holde deg på de rettferdiges stier. 21For de rettskafne skal bo i landet, den som er hel, skal få være der. 22Men de urettferdige skal utryddes av landet, de svikefulle rives bort. 1Min sønn, glem ikke min rettledning, ta vare på mine bud i hjertet! 2For de gir deg mange år og et langt liv og overflod av fred. 3Gi aldri slipp på godhet og troskap! Bind dem om halsen, skriv dem på hjertets tavle! 4Da får Gud og mennesker velvilje for deg og ser at du er forstandig. 5Stol på Herren av hele ditt hjerte, støtt deg ikke til din egen innsikt! 6Tenk på ham hvor du enn ferdes, så gjør han stiene dine jevne. 7Vær ikke vis i egne øyne, frykt Herren og vend deg bort fra det onde! 8Det blir til helse for kroppen, en styrkedrikk for marg og bein. 9Gi Herren ære med det du eier, med førstegrøden av hele din avling. 10Da skal din matbod fylles opp, pressekummene renner over av ny vin. 11Min sønn, forakt ikke Herrens formaning, mist ikke motet når han refser. 12For den Herren elsker, refser han, slik en far gjør med en sønn han har kjær. 12 13Salig er den som finner Visdommen og vinner forstand! 14For mer er hun verdt enn sølv, hun gir bedre vinning enn gull. 15Hun er mer verdifull enn perler, av alle dine skatter er ingen som henne. 16Langt liv holder hun i sin høyre hånd, i sin venstre rikdom og ære. 17På veiene hennes er det herlig å vandre, alle hennes stier fører til fred. 18Et livets tre er hun for dem som holder fast ved henne, lykkelige er de som støtter seg til henne. 19Med visdom grunnla Herren jorden, han grunnfestet himmelen med forstand. 20Ved kunnskapen hans ble dypene åpnet, og skyene lar duggen dryppe. 21Min sønn, ta vare på klokskap og omtanke, slipp dem ikke av syne! 22De skal være til liv for deg, et vakkert kjede om din hals. 23Da kan du vandre trygt på din vei, du skal ikke støte foten mot noe. 24Du er ikke redd når du går til ro, og når du har lagt deg, sover du godt. 25Du blir ikke redd for uventet fare når ødeleggelsen kommer for de urettferdige. 26For Herren skal være ved din side, han skal vokte foten din for snaren. 26 27Når det står i din makt å gjøre det gode, skal du ikke holde det tilbake fra den som har rett på det. 28Om du har noe, si ikke da til din neste: «Kom tilbake i morgen, så skal du få!» 29Legg ikke onde planer mot din neste, som tror det er trygt å være naboen din. 30Trett ikke med noen uten grunn når han ikke har gjort deg noe ondt. 31Misunn ikke en voldsmann! Hans veier må du aldri velge. 32For Herren avskyr den som er falsk, men taler fortrolig med de rettskafne. 33Herren forbanner de urettferdiges hus, men velsigner de rettferdiges bolig. 34Spottere svarer han med spott, men de ydmyke gir han nåde. 35De vise arver ære, men dårer må bære sin skam. 1Hør etter, barn, når far formaner, lytt, så dere vinner forstand! 2God er den lærdommen jeg gir dere. Forkast ikke min rettledning! 3Da jeg var barn hjemme hos far, en sart liten gutt, den eneste hos mor, 4da lærte han meg: «Ditt hjerte skal holde fast ved mitt ord, hold budene mine, så skal du leve! 5Kjøp deg visdom, kjøp deg innsikt! Glem ikke ordene fra min munn, snu deg ikke bort fra dem. 6Forlat ikke Visdommen, så vokter hun deg, elsk henne, så verner hun deg. 7Viktigst er visdom. Kjøp deg visdom, kjøp deg innsikt med alt du eier! 8Sett henne høyt, så løfter hun deg. Ta henne i favn, så bringer hun deg ære. 9Hun setter en vakker krans på hodet ditt og gir deg en praktfull krone.» 9 10Hør, min sønn, ta imot mine ord, så blir dine leveår mange. 11Jeg lærer deg visdommens vei og fører deg på de rette stier. 12Når du går, skal ingenting hindre din fot, når du løper, skal du ikke snuble. 13Hold fast ved formaningen, slipp den ikke, ta vare på den, for den er ditt liv. 14Følg ikke stien urettferdige går, slå ikke inn på de ondes vei! 15Sky den og gå ikke på den, vend deg fra den og gå utenom! 16De urettferdige får ikke sove om de ikke har gjort noe ondt. Har de ikke fått noen til å falle, mister de nattesøvnen. 17Urett er brødet de spiser, vold er vinen de drikker. 18De rettferdiges sti er som morgenlyset, som stadig vokser til dagen kommer. 19De urettferdiges vei er som svarte natten, de vet ikke hva de kan snuble i. 19 20Min sønn, lytt når jeg taler, vend øret til mine ord! 21Slipp dem aldri av syne, bevar dem dypt i ditt hjerte! 22De er liv for den som finner dem, og gir hele kroppen helse. 23Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det. 24La aldri munnen tale falske ord, hold leppene borte fra svik! 25Ha øynene rettet framover, fest blikket på det som ligger foran! 26Gjør stien jevn der foten skal gå, da blir alle dine veier trygge. 27Vik ikke av til høyre eller venstre, hold foten borte fra det onde!