Engelens budskap (Luk 1,1-80)

1Mange har forsøkt å gi en fremstilling av det som er blitt oppfylt blant oss, 2slik vi har fått det overlevert av dem som helt fra først av var øyenvitner og tjenere for Ordet. 3Nå har også jeg bestemt meg for å gå nøye gjennom alt fra begynnelsen av og skrive det ned for deg i sammenheng, ærede Teofilos, 4så du kan vite at det er pålitelig, det du har fått opplæring i. 5I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest i Abias vaktskift som het Sakarja. Hans kone var også av Arons ætt og het Elisabet. 6Begge var rettferdige for Gud og levde uklanderlig etter alle Herrens bud og forskrifter. 7Men de var barnløse, for Elisabet kunne ikke få barn, og begge var nå langt oppe i årene. 8En dag gjorde Sakarja tjeneste som prest for Gud, for turen var kommet til hans vaktskift. 9De kastet lodd, som skikken var blant prestene, og det falt på ham å gå inn i Herrens tempel for å ofre røkelse. 10Mens ofringen fant sted, sto hele folkemengden utenfor og ba. 11Da viste en Herrens engel seg for ham på høyre side av røkelsesalteret. 12Sakarja ble slått av redsel da han så dette. 13Men engelen sa til ham: «Frykt ikke, Sakarja! Din bønn er blitt hørt. Din kone Elisabet skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Johannes. 14Han skal bli til glede og fryd for deg, og mange skal glede seg over at han er født, 15for han skal være stor i Herrens øyne. Han skal ikke drikke vin og sterk drikk, og helt fra mors liv skal han være fylt av Den hellige ånd. 16Han skal få mange i Israel til å vende om til Herren, deres Gud. 17Han skal gå i forveien for Herren med samme ånd og kraft som Elia, for å vende fedrenes hjerter til barna og gi ulydige det sinn som rettferdige har, for å gjøre i stand for Herren et vel forberedt folk.» 18Sakarja sa til engelen: «Hvordan kan jeg være sikker på dette? Jeg er jo gammel, og min kone er også langt oppe i årene.» 19Da svarte engelen: «Jeg er Gabriel, som står for Guds ansikt. Jeg er sendt for å tale til deg og bringe deg dette gledesbudskapet. 20Nå skal du bli stum og ikke kunne tale før den dagen dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord. Men det jeg har sagt, skal gå i oppfyllelse når tiden er inne.» 21Imens ventet folket på Sakarja. De undret seg over at han ble så lenge inne i tempelet. 22Da han kom ut, kunne han ikke tale med dem, og de forsto at han hadde hatt et syn der inne. Han kunne bare gi tegn til dem; han var og ble stum. 23Da tjenestetiden var slutt, vendte han hjem. 24En tid etter ble hans kone Elisabet med barn, og hun holdt seg borte fra folk i fem måneder. 25«Dette har Herren gjort for meg», sa hun. «Nå har han sett til meg og tatt bort min vanære blant folk.» 26Men da Elisabet var i sjette måned, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som het Nasaret, 27til en jomfru som var lovet bort til Josef, en mann av Davids ætt. Jomfruens navn var Maria. 28Engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!» 29Hun ble forskrekket over engelens ord og undret seg over hva denne hilsenen skulle bety. 30Men engelen sa til henne: «Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. 31Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. 32Han skal være stor og kalles Den høyestes Sønn, og Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone. 33Han skal være konge over Jakobs hus til evig tid; det skal ikke være ende på hans kongedømme.» 34Maria sa til engelen: «Hvordan skal dette kunne skje når jeg ikke har vært sammen med noen mann?» 35Engelen svarte: «Den hellige ånd skal komme over deg, og Den høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal barnet som blir født, være hellig og kalles Guds Sønn. 36Og hør: Din slektning Elisabet venter en sønn, hun også, på sine gamle dager. Hun som de sa ikke kunne få barn, er allerede i sjette måned. 37For ingen ting er umulig for Gud.» 38Da sa Maria: «Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har sagt.» Så forlot engelen henne. 39Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda 40hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41Da Elisabet hørte Marias hilsen, sparket barnet i magen hennes. Hun ble fylt av Den hellige ånd 42og ropte høyt: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt morsliv. 43Men hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg? 44For da lyden av din hilsen nådde øret mitt, sparket barnet i magen min av fryd. 45Og salig er hun som trodde, for det som Herren har sagt henne, skal gå i oppfyllelse.» 46Da sa Maria: 47og min ånd fryder seg i Gud, min frelser. 48For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom. Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig, 49for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; hellig er hans navn. 50Fra slekt til slekt varer hans miskunn over dem som frykter ham. 51Han gjorde storverk med sin sterke arm; han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet. 52Han støtte herskere ned fra tronen og løftet opp de lave. 53Han mettet de sultne med gode gaver, men sendte de rike tomhendte fra seg. 54Han tok seg av Israel, sin tjener, og husket på sin miskunn 55slik han lovet våre fedre, Abraham og hans ætt, til evig tid.» 56Maria ble hos Elisabet i omkring tre måneder. Så vendte hun hjem. 57Tiden kom da Elisabet skulle føde, og hun fikk en sønn. 58Hennes naboer og slektninger hørte hvor stor godhet Herren hadde vist henne, og de gledet seg med henne. 59På den åttende dagen kom de for å omskjære gutten. De ville kalle ham Sakarja etter faren, 60men moren svarte: «Nei, han skal hete Johannes.» 61«Men det er jo ingen i din slekt som har det navnet», svarte de. 62Da ga de tegn til faren for å få vite hva han ville at barnet skulle hete. 63Han ba om en tavle og skrev: «Hans navn er Johannes.» Da ble alle forundret, 64men i det samme ble munnen hans åpnet og tungen løst, og han begynte å lovprise Gud. 65Alle som bodde der omkring, ble grepet av ærefrykt. I alle fjellbygdene i Judea snakket folk om det som hadde hendt. 66Alle som hørte dette, tok det til hjertet og spurte: «Hva skal det vel bli av dette barnet?» Og Herrens hånd var med ham. 67Hans far Sakarja ble fylt av Den hellige ånd. Han talte profetiske ord og sa: 68«Velsignet er Herren, Israels Gud, for han har sett til sitt folk og forløst det. 69Han har oppreist for oss et horn til frelse i sin tjener Davids hus, 70slik han lovet fra gammel tid ved munnen til sine hellige profeter: 71å frelse oss fra våre fiender og fra hånden til alle dem som hater oss. 72Han viste miskunn mot våre fedre og husket på sin hellige pakt, 73den ed han ga som løfte til Abraham, vår far, 74så vi, frelst fra fiendehånd og uten redsel, kan tjene ham for hans ansikt 75i renhet og rettferd alle våre dager. 76Og du, barn, skal kalles profet for Den høyeste, for du skal gå fram foran Herren og rydde hans veier 77og gi hans folk å kjenne frelsen når deres synder blir tilgitt, 78for vår Gud er rik på miskunn. Slik skal lyset fra det høye gjeste oss som en soloppgang 79og skinne for dem som bor i mørke og dødens skygge, og lede våre føtter inn på fredens vei.» 80Og gutten vokste og ble sterk i ånden. Han holdt til i ødemarken, helt til den dagen han skulle stå fram for Israel.