Jesus blir født (Luk 2,1-40)

1Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. 2Denne første innskrivningen ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. 3Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by. 4Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, 5for å la seg innskrive sammen med Maria, som var lovet bort til ham, og som ventet barn. 6Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, 7og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem. 8Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin. 9Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. 10Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: 11I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. 12Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» 13Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang: 14«Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i!» 15Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.» 16Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. 17Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. 18Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. 19Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte. 20Gjeterne dro tilbake. De lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem. 21Da åtte dager var gått og han skulle omskjæres, fikk han navnet Jesus, det som engelen hadde gitt ham før han ble unnfanget i mors liv. 22Da renselsestiden som Moseloven påla dem, var forbi, tok de ham med opp til Jerusalem for å bære ham fram for Herren. 23For det står skrevet i Herrens lov: Alt av hankjønn som åpner morslivet, skal være helliget Herren. 24De skulle også bringe det offeret som Herrens lov påbyr: et par turtelduer eller to dueunger. 25I Jerusalem bodde det en mann som het Simeon. Han var rettskaffen og gudfryktig og ventet på Israels trøst. Den hellige ånd var over ham, 26og Ånden hadde latt ham få vite at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens salvede. 27Nå kom han til tempelet, ledet av Ånden. Og da Jesu foreldre kom med barnet for å gjøre med ham som skikken var etter loven, 28tok Simeon barnet opp i armene sine. Han lovpriste Gud og sa: 29«Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, slik som du har lovet. 30For mine øyne har sett din frelse, 31som du har gjort i stand like for ansiktet på alle folk, 32et lys til åpenbaring for hedningene og ditt folk Israel til ære.» 33Hans far og mor undret seg over det som ble sagt om ham. 34Og Simeon velsignet dem og sa til hans mor Maria: «Se, han er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt 35– ja, også gjennom din egen sjel skal det gå et sverd. Slik skal de tankene mange bærer i hjertet, komme for dagen.» 36Det var en kvinne der som var profet, Anna, Fanuels datter, av Asjers stamme. Hun var langt oppe i årene. Som ung hadde hun vært gift i sju år 37og hadde siden levd som enke til hun nå var åttifire år. Hun forlot aldri tempelet, men tjente Gud i faste og bønn natt og dag. 38I samme stund kom også hun fram og lovpriste Gud, og hun fortalte om barnet til alle som ventet på frihet for Jerusalem. 39Da de hadde gjort alt som Herrens lov påbyr, vendte de tilbake til Galilea, til sin hjemby Nasaret. 40Og gutten vokste og ble sterk, fylt av visdom, og Guds nåde var over ham.