Bergprekenen del 2 (Matt 6,5-7,29)

5Når dere ber, skal dere ikke gjøre som hyklerne. De liker å stå i synagogene og på gatehjørnene og be for å vise seg for folk. Sannelig, jeg sier dere: De har alt fått sin lønn. 6Men når du ber, skal du gå inn i rommet ditt og lukke døren og be til din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg. 7Når dere ber, skal dere ikke ramse opp ord slik hedningene gjør; de tror de blir bønnhørt ved å bruke mange ord. 8Vær ikke lik dem! For dere har en Far som vet hva dere trenger, før dere ber ham om det. 9Slik skal dere da be: Vår Far i himmelen! La navnet ditt helliges. 10La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen. 11Gi oss i dag vårt daglige brød, 12og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere. 13Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde. *For riket er ditt og makten og æren i evighet. Amen.• 14For dersom dere tilgir menneskene de misgjerningene de har gjort, skal også deres himmelske Far tilgi dere. 15Men dersom dere ikke tilgir menneskene, skal heller ikke deres Far tilgi de misgjerningene dere har gjort. 16Når dere faster, skal dere ikke gå med dyster mine, slik som hyklerne. De forsømmer sitt utseende for at folk skal se at de faster. Sannelig, jeg sier dere: De har alt fått sin lønn. 17Men når du faster, skal du salve hodet og vaske ansiktet, 18for at ingen skal se at du faster, ingen andre enn din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg. 19Dere skal ikke samle skatter på jorden, hvor møll og mark ødelegger, og hvor tyver bryter inn og stjeler. 20Men dere skal samle skatter i himmelen, der verken møll eller mark ødelegger og tyver ikke bryter inn og stjeler. 21For der skatten din er, vil også hjertet ditt være. 22Øyet er kroppens lampe. Om øyet ditt er klart, er det fordi kroppen er fylt av lys. 23Men om øyet ditt er sykt, er det fordi kroppen er fylt av mørke. Er nå lyset i deg mørke, hvor dypt blir ikke da mørket! 24Ingen kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon. 25Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne? 26Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verdt enn de? 27Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde? 28Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke, 29men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. 30Når Gud kler gresset på marken så fint, det som gror i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere – dere lite troende! 31Så gjør dere ikke bekymringer, og si ikke: ‘Hva skal vi spise?’ eller: ‘Hva skal vi drikke?’ eller: ‘Hva skal vi kle oss med?’ 32Alt dette er hedningene opptatt av. Men den Far dere har i himmelen, vet jo at dere trenger alt dette. 33Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. 34Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage. 1Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt! 2Etter dommen dere dømmer med, skal dere selv få dom, og i samme mål som dere selv måler opp med, skal det også måles opp til dere. 3Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til? 4Eller hvordan kan du si til din bror: ‘La meg ta flisen ut av øyet ditt’ når det er en bjelke i ditt eget øye? 5Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av øyet til din bror. 6Gi ikke hundene det hellige, og kast ikke perler til svin. De vil bare trampe dem ned, vende seg mot dere og rive dere i stykker. 7Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. 8For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, skal det lukkes opp for. 9Eller hvem av dere vil gi sønnen sin en stein når han ber om brød, 10eller gi ham en orm når han ber om en fisk? 11Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham! 12Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene. 13Gå inn gjennom den trange porten! For vid er porten og bred er veien som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. 14Men trang er den porten og smal er den veien som fører til livet, og få er de som finner den. 15Ta dere i vare for de falske profetene! De kommer til dere i saueham, men innvendig er de glupske ulver. 16På fruktene skal dere kjenne dem. Plukker man druer av tornebusker eller fiken av tistler? 17Et godt tre bærer god frukt, et dårlig tre bærer dårlig frukt. 18Et godt tre kan ikke gi dårlig frukt, og et dårlig tre kan ikke gi god frukt. 19Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden. 20Derfor skal dere kjenne dem på fruktene. 21Ikke enhver som sier til meg: ‘Herre, Herre!’ skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje. 22Mange skal si til meg på den dagen: ‘Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, drevet ut onde ånder ved ditt navn og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn?’ 23Da skal jeg si dem rett ut: ‘Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!’ 24Hver den som hører disse mine ord og gjør det de sier, ligner en klok mann som bygde huset sitt på fjell. 25Regnet styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Men det falt ikke, for det var bygd på fjell. 26Og hver den som hører disse mine ord og ikke gjør det de sier, ligner en uforstandig mann som bygde huset sitt på sand. 27Regnet styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Da falt det, og fallet var stort.» 28Da Jesus hadde fullført denne talen, var folket slått av undring over hans lære, 29for han lærte dem med myndighet og ikke som deres skriftlærde.