Jesus går på vannet (Matt 14,22-36)

Historien om Jesus starter med skapelsen og strekker seg helt til fullendelsen. Denne leseplanen er en mulighet til å komme i gang med å lese Bibelen som en lang, sammenhengende fortelling.

Hundre viktige bibeltekster

Jesus går på vannet

Matteus 14,22-36

Les i nettbibelen.

22Straks etter fikk han disiplene til å gå i båten og dra i forveien over til den andre siden, mens han selv sendte folket av sted. 23Da han hadde gjort det, gikk han opp i fjellet for å være for seg selv og be.Da kvelden kom, var han der alene. 24Båten var allerede langt fra land, og den kjempet seg fram i bølgene, for det var motvind. 25Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen. 26Da disiplene fikk se ham der han gikk på vannet, ble de skrekkslagne. «Det er et gjenferd!» sa de og skrek av angst. 27Men i det samme talte Jesus til dem: «Vær ved godt mot! Det er jeg, vær ikke redde!» 28Da sa Peter til ham: «Herre, er det deg, så si at jeg skal komme til deg på vannet.» 29«Kom!» sa Jesus. Peter steg ut av båten og gikk på vannet bort til Jesus. 30Men da han så hvor hardt det blåste, ble han redd. Han begynte å synke, og ropte: «Herre, berg meg!» 31Straks rakte Jesus hånden ut og grep fatt i ham og sa: «Du lite troende – hvorfor tvilte du?» 32Så steg de opp i båten, og vinden stilnet. 33Men de som var i båten, tilba ham og sa: «Du er i sannhet Guds Sønn!» 34Da de var kommet over, la de til land ved Gennesaret. 35Folk der på stedet kjente ham igjen og sendte bud rundt i hele området, og de kom til ham med alle som var syke. 36De ba om at de bare måtte få røre ved dusken på kappefliken hans. Og alle som gjorde det, ble friske.