Lasarus blir levende (Joh 11,1-57)

1En mann som het Lasarus, var blitt syk. Han var fra Betania, landsbyen der Maria og hennes søster Marta bodde. 2Det var Maria som salvet Herren med fin salve og tørket føttene hans med håret sitt. Lasarus, som lå syk, var hennes bror. 3Søstrene sendte bud til Jesus og sa: «Herre, han som du er så glad i, er syk.» 4Da Jesus fikk høre det, sa han: «Denne sykdommen fører ikke til døden, men er til Guds ære. For ved den skal Guds Sønn bli herliggjort.» 5Jesus var glad i Marta og hennes søster og Lasarus. 6Da han hadde fått høre at Lasarus var syk, ble han enda to dager der han var. 7Deretter sa han til disiplene: «La oss dra tilbake til Judea.» 8«Rabbi, jødene prøvde nettopp å steine deg, og nå drar du dit igjen?» sa disiplene. 9Jesus svarte: «Har ikke dagen tolv timer? Den som vandrer om dagen, snubler ikke. For han ser denne verdens lys. 10Men den som vandrer om natten, snubler. For han har ikke lyset i seg.» 11Da han hadde sagt dette, sa han til dem: «Vår venn Lasarus er sovnet, men jeg går og vekker ham.» 12Da sa disiplene: «Herre, hvis han er sovnet, blir han nok frisk.» 13Jesus hadde talt om hans død, men de trodde han hadde talt om vanlig søvn. 14Da sa Jesus rett ut: «Lasarus er død. 15Og for deres skyld er jeg glad for at jeg ikke var der, så dere kan tro. Men la oss gå til ham.» 16Tomas, han som ble kalt Tvillingen, sa da til de andre disiplene: «Vi blir også med, så vi kan dø sammen med ham.» 17Da Jesus kom fram, fikk han vite at Lasarus alt hadde ligget fire dager i graven. 18Betania ligger like ved Jerusalem, omtrent femten stadier fra byen, 19og mange av jødene var kommet til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over broren. 20Da Marta hørte at Jesus kom, gikk hun for å møte ham. Maria ble sittende hjemme. 21Marta sa til Jesus: «Herre, hadde du vært her, var ikke broren min død. 22Men også nå vet jeg at alt det du ber Gud om, vil han gi deg.» 23«Din bror skal stå opp», sier Jesus. 24«Jeg vet at han skal stå opp i oppstandelsen på den siste dag», sier Marta. 25Jesus sier til henne: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. 26Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?» 27«Ja, Herre», sier hun, «jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden.» 28Da hun hadde sagt dette, gikk hun og kalte i all stillhet på sin søster Maria og sa til henne: «Mesteren er her og spør etter deg.» 29Da Maria hørte det, sto hun straks opp og gikk ut til ham. 30Jesus var ennå ikke kommet inn i landsbyen, men var fremdeles der Marta hadde møtt ham. 31Jødene som var hjemme hos Maria for å trøste henne, så at hun brått reiste seg og gikk ut. De fulgte etter fordi de trodde at hun ville gå til graven for å gråte der. 32Da Maria kom dit Jesus var, og fikk se ham, kastet hun seg ned for føttene hans og sa: «Herre, hadde du vært her, ville ikke broren min vært død.» 33Da Jesus så at både hun og alle jødene som fulgte henne, gråt, ble han opprørt og rystet i sitt innerste, 34og han sa: «Hvor har dere lagt ham?» «Herre, kom og se», sa de. 35Jesus gråt. 36«Se hvor glad han var i ham», sa jødene. 37Men noen av dem sa: «Kunne ikke han som åpnet øynene på den blinde, også ha hindret at denne mannen døde?» 38Jesus ble igjen opprørt og gikk bort til graven. Det var en hule, og det lå en stein foran åpningen. 39Jesus sier: «Ta steinen bort!» «Herre», sier Marta, den dødes søster, «det lukter alt av ham. Han har jo ligget fire dager i graven.» 40Jesus sier til henne: «Sa jeg deg ikke at hvis du tror, skal du se Guds herlighet?» 41Så tok de bort steinen. Jesus løftet blikket mot himmelen og sa: «Far, jeg takker deg fordi du har hørt meg. 42Jeg vet at du alltid hører meg. Men jeg sier dette på grunn av alt folket som står omkring, så de skal tro at du har sendt meg.» 43Da han hadde sagt dette, ropte han høyt: «Lasarus, kom ut!» 44Da kom den døde ut, med liksvøp rundt hender og føtter og med et tørkle bundet over ansiktet. Jesus sa til dem: «Løs ham og la ham gå!» 45Mange av jødene som var kommet til Maria og hadde sett det Jesus gjorde, kom til tro på ham. 46Men noen gikk til fariseerne og fortalte hva han hadde gjort. 47Da kalte overprestene og fariseerne sammen Rådet, og de sa: «Hva skal vi gjøre? Dette mennesket gjør mange tegn. 48Lar vi ham holde på slik, vil snart alle tro på ham. Så kommer romerne og tar både det hellige stedet og folket vårt.» 49En av dem, Kaifas, som var øversteprest det året, sa da: «Dere skjønner ingenting. 50Dere tenker ikke på at det er bedre for dere at ett menneske dør for folket, enn at hele folket går til grunne.» 51Dette sa han ikke av seg selv, men fordi han var øversteprest det året, talte han profetisk om at Jesus skulle dø for folket. 52Ja, han skulle ikke bare dø for folket, han skulle også samle til ett de Guds barn som er spredt omkring. 53Fra denne dagen la de planer om å drepe ham. 54Derfor gikk ikke Jesus åpenlyst omkring blant jødene, men dro vekk derfra til en by som heter Efraim, i området nær ødemarken. Der ble han en tid sammen med disiplene. 55Det var like før jødenes påskefest, og mange dro fra landet opp til Jerusalem før høytiden for å rense seg. 56De lette etter Jesus og sa til hverandre mens de sto der på tempelplassen: «Hva tror dere? Kommer han til festen?» 57Overprestene og fariseerne hadde gitt påbud om at den som fikk vite hvor han var, skulle melde fra, så de kunne gripe ham.