Nattverden (Luk 22,1-46)

1Det nærmet seg nå de usyrede brøds høytid, som også kalles påske. 2Overprestene og de skriftlærde prøvde å finne ut hvordan de skulle få Jesus ryddet av veien, for de var redde for folket. 3Da fór Satan inn i Judas, han som hadde tilnavnet Iskariot og var en av de tolv. 4Han gikk av sted og snakket med overprestene og offiserene ved tempelvakten om hvordan han kunne utlevere Jesus til dem. 5De ble glade og var enige om å gi ham penger. 6Judas godtok dette, og fra da av søkte han en anledning til å forråde Jesus en gang han ikke hadde mengden omkring seg. 7Så kom den dagen under de usyrede brøds høytid da påskelammet skulle slaktes. 8Jesus sendte Peter og Johannes av sted og sa: «Gå og gjør i stand for oss så vi kan holde påskemåltid.» 9De spurte: «Hvor vil du vi skal gjøre i stand?» 10«Hør», sa Jesus, «straks dere kommer inn i byen, vil en mann som bærer en vannkrukke, møte dere. Følg etter ham til det huset han går inn i, 11og si til eieren av huset: ‘Mesteren spør: Hvor er rommet der jeg kan holde påskemåltid med disiplene mine?’ 12Da skal han vise dere et stort rom ovenpå med tepper og puter. Der skal dere stelle i stand.» 13De gikk da av sted og fant det slik som han hadde sagt, og de gjorde i stand påskemåltidet. 14Da tiden var inne, tok Jesus plass ved bordet sammen med apostlene. 15Og han sa til dem: «Jeg har lengtet inderlig etter å spise dette påskemåltidet med dere før jeg skal lide. 16For jeg sier dere: Aldri mer skal jeg spise påskemåltidet før det er blitt fullendt i Guds rike.» 17Så tok han et beger, ba takkebønnen og sa: «Ta dette og del det mellom dere. 18For jeg sier dere: Fra nå av skal jeg aldri mer drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet.» 19Så tok han et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: «Dette er min kropp, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.» 20På samme måte tok han begeret etter måltidet og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som blir utøst for dere. 21Men se: Han som forråder meg, har hånden her på bordet sammen med meg. 22For Menneskesønnen går bort, slik det er bestemt. Men ve det mennesket som forråder ham!» 23Da begynte de å trette om hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette. 24Nå ble det også en strid mellom dem om hvem som skulle regnes som den største. 25Da sa han til dem: «Kongene hersker over sine folk, og de som har makten, lar seg kalle velgjørere. 26Men slik er det ikke blant dere. Den største av dere skal være som den yngste, og lederen skal være som en tjener. 27For hvem er størst, den som er gjest ved bordet, eller den som er tjener? Er det ikke gjesten? Men jeg er som en tjener blant dere. 28Men det er dere som har blitt hos meg i prøvelsene mine. 29Og nå overdrar jeg riket til dere, slik som min Far har overdratt det til meg, 30for at dere skal spise og drikke ved mitt bord i mitt rike og sitte på troner som dommere over Israels tolv stammer. 31Simon, Simon! Satan har krevd å få sikte dere som hvete. 32Men jeg ba for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du en gang vender om, da styrk dine brødre!» 33Peter sa: «Herre, med deg er jeg beredt til å gå både i fengsel og i død.» 34Men Jesus svarte: «Jeg sier deg, Peter: Før hanen galer i natt, skal du tre ganger ha nektet at du kjenner meg.» 35Så sa han til dem: «Den gangen jeg sendte dere av sted uten pengepung eller veske eller sko, manglet dere da noe?» «Nei, ingenting», svarte de. 36«Men nå», sa han, «må den som har pengepung, ta den med. Det samme må den som har en veske, og den som ikke har noe sverd, får selge kappen sin og kjøpe seg et. 37For jeg sier dere at det må oppfylles på meg, det ordet som står skrevet: Han ble regnet blant lovbrytere. For det som er bestemt om meg, skal nå fullføres.» 38De sa da: «Herre, se, her er to sverd.» «Det er nok!» svarte han. 39Så gikk han ut og tok veien mot Oljeberget som han pleide, og disiplene fulgte ham. 40Da han var kommet fram til stedet der, sa han til dem: «Be om at dere ikke må komme i fristelse!» 41Han slet seg fra dem så langt som et steinkast, falt på kne og ba: 42«Far, om du vil, så ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, men din!» 43*Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham. 44Og han kom i dødsangst og ba enda mer inntrengende, så svetten falt som bloddråper ned på jorden.• 45Da han reiste seg fra bønnen og kom tilbake til disiplene, fant han dem sovende, overveldet av sorg. 46«Hvordan kan dere sove?» spurte han. «Reis dere og be om at dere ikke må komme i fristelse!»