I Guds tid – Dag 3
Hva har Kristi Himmelfart med oss vanlige mennesker å gjøre, og hvem er Den hellige ånd? Denne leseplanen inneholder smakebiter fra Wilfrid Stinissens bok «I Guds tid», som inneholder andakter for hver dag i året.
Lytt til Åndens «kom»
Maria og apostlene satt en gang i et rom og ventet på Den Hellige Ånd (Apg 1,13). Men dette rommet har vi alle i oss. Dypt inne i oss bærer vi på noe som ikke er annet enn lengsel, forventning og åpenhet for Ånden.
I dette rommet sies det bare ett ord: Kom! Ånden sier: Kom! og bruden svarer: Kom! Ånden lokker bruden og bruden lokker Ånden ved dette stadige «kom!» som de hvisker til hverandre. Gud kommer til mennesket og mennesket kommer til Gud. Når begge «kommer», er møtet ikke til å unngå.
Vår bønn skal ikke være en monolog der vi bare hører oss selv gjenta:
«Kom, Hellig Ånd!» Vi skal også lytte til Åndens «kom». Hans «kom» er mye vakrere og langt mer gjennomtrengende enn vårt. Vi skal la oss lokke og fascinere av hans «kom», vi skal la oss fange i hans nett.
Vi kan si «kom» på en måte som klart viser vår manglende tro. Vi kan si det så anstrengt og utålmodig at det høres ut som om vi egentlig ikke tror at han vil komme. Men han vil det jo mye mer enn vi selv. Vår krampaktige bønn er tegn på at vi har glemt at han egentlig har kommet allerede. Vi ber om noe vi har fått for lenge siden, men aldri egentlig har oppdaget. «Kom!», sier Ånden, «oppdag meg!»
Helt siden vi ble døpt, har Ånden brust i oss som levende vann.
Kilden kan aldri tørke inn. Men har vi glemt å drikke av den?
13Inne i byen gikk de opp på den salen hvor de pleide å holde til. Det var Peter og Johannes, Jakob og Andreas, Filip og Tomas, Bartolomeus og Matteus, Jakob, sønn av Alfeus, Simon seloten og Judas, sønn av Jakob.