Lignelser i Lukasevangeliet
Jesus brukte ofte fortellinger for å forklare hva han mente. Disse fortellingene blir kalt for lignelser. Vi kan også kalle dem for sammenlikninger eller eksempelfortellinger. Noen av de mest berømte tekstene i Bibelen er lignelser. I denne leseplanen finner du de mest kjente lignelsene i Lukasevangeliet, blant andre lignelsen om den barmhjertige samaritan.
Lignelsen om såmannen
Lignelsen om såmannen står som en introduksjon til alt Jesus sier. Her gir Jesus en nøkkel til å forstå hvordan ordene hans skal tas imot. Han sammenligner ordene sine med korn som blir sådd. Utfordringen for tilhørerne er hvordan de skal ta imot dem. Faller ordene på steingrunn, blir de borte i krattet av rikdom som omgir oss, eller får de tid til å slå rot i dyp og varm jord? Lignelsen viser et bilde av Gud som en raus såmann. Han sår ut sine korn over alt, ikke bare der jorda ser lovende ut, men også der det ser helt håpløst ut. Dette er et bilde på hvordan Jesus selv arbeidet: Han satte seg ned og snakket med dem som de religiøse lederne mente var helt håpløse, men som Jesus selv brydde seg om.
4Mye folk strømmet nå til fra byene omkring. Da en stor mengde hadde samlet seg om ham, fortalte han en lignelse: 5«En såmann gikk ut for å så kornet sitt. Og da han sådde, falt noe ved veien. Det ble tråkket ned, og fuglene under himmelen kom og spiste det opp. 6Noe falt på steingrunn, og det visnet straks det kom opp, fordi det ikke fikk væte. 7Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp sammen med det og kvalte det. 8Men noe falt i god jord, og det vokste opp og bar frukt, hele hundre ganger det som ble sådd.» Da han hadde sagt dette, ropte han ut: «Den som har ører å høre med, hør!» 9Disiplene spurte ham hva denne lignelsen betydde. 10Han svarte: «Dere er det gitt å kjenne Guds rikes hemmeligheter. Men de andre får det i lignelser, for at de skal se, men ikke se, og høre, men ikke forstå. 11Dette er meningen med lignelsen: Såkornet er Guds ord. 12De ved veien er de som hører det, men så kommer djevelen og tar ordet bort fra hjertet deres, for at de ikke skal tro og bli frelst. 13De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det. Men de har ingen rot; de tror bare en tid, og når de blir satt på prøve, faller de fra. 14Det som falt blant tornebusker, er de som nok hører ordet, men som på veien gjennom livet kveles av bekymringer, rikdom og nytelser så de ikke bærer fullmoden frukt. 15Men det i den gode jorden, det er de som hører ordet og tar vare på det i et fint og godt hjerte, så de er utholdende og bærer frukt.