Jobs bok - Dag 1
Jobs bok formidler at lidelsen ikke kan forklares, men Gud kan erkjennes og erfares – på tross av lidelsen. Et menneske kan, med hele sin smerte, være hos den allmektige Gud. Den som lider får trøst ved å se Gud, ved personlig erfaring eller opplevelse av fellesskap med Gud (Sal 73,28).
Selv om teksten ikke sier noe om Jobs slekt og hvem han var, går det fram at det er Israels Gud han dyrker. Job beskrives som en from og rettskaffen mann. Han fryktet Gud. Job levde altså i et rett forhold til Gud og unngikk det onde. Det å være from og rettskaffen, krever at vi sier nei til det onde.
Job hadde stor rikdom og mange barn. Han hadde et godt liv. Vi leser også at Job var prest i sin egen familie. Han hadde stor omsorg for sine voksne barn, ba og ofret for dem og minnet dem om at de ikke måtte gå bort fra Gud.
Så settes Job på prøve. Satan stille spørsmål med motivet for Jobs gudsfrykt. Det er sikkert fordi han er så velsignet, er Satans påstand. Gud tillater prøvelsene, Satan er den som tar og ødelegger alt Job har.
Job mister både sitt gods og sine barn, Likevel laster han ikke Gud. Jobs gaver var borte, men ikke hans gudsfrykt. I stedet for å forkaste Gud, inviterte han Gud inn i sin sorg.
Anvendelsesspørsmål
Hva vil det si å være prest i egen familie?
1Det bodde en mann i landet Us. Job var navnet hans. Han var en from og rettskaffen mann som fryktet Gud og unngikk alt ondt. 2Han fikk sju sønner og tre døtre. 3Han hadde en buskap på sju tusen sauer, tre tusen kameler, fem hundre par okser og fem hundre eselhopper. Mange tjenere hadde han også. Denne mannen var den største blant folkene i øst. 4Jobs sønner pleide å feste hos hverandre på omgang. De inviterte de tre søstrene sine til å spise og drikke sammen med dem. 5Når dagene med festing var over, sendte Job bud for å hellige dem. Han sto tidlig opp om morgenen og bar fram brennoffer for hver enkelt. For, som Job sa: «Kanskje har barna mine syndet og spottet Gud i sitt hjerte.» Slik gjorde Job alltid. 6Så en dag kom gudesønnene og trådte fram for Herren. Blant dem var også Anklageren. 7Herren sa til ham: «Hvor kommer du fra?» og han svarte: «Jeg har streifet omkring på jorden.» 8Herren sa: «Så la du vel merke til min tjener Job? På jorden finnes ingen som ham, en from og rettskaffen mann som frykter Gud og unngår alt ondt.» 9Men Anklageren svarte: «Det er vel ikke uten grunn at Job frykter Gud? 10Har du ikke på alle vis vernet om ham, hans hus og alt han eier? Hans henders arbeid velsigner du, og buskapen hans brer seg i landet. 11Men rekk bare hånden ut og rør ved alt som er hans, så får vi se om han ikke spotter deg like opp i ansiktet.» 12Da sa Herren til Anklageren: «Se, alt han eier, er i din makt, men ham selv får du ikke legge hånd på!» Så gikk Anklageren bort fra Herren. 13En dag satt Jobs sønner og døtre og spiste og drakk vin hjemme hos den eldste broren. 14Da kom en budbringer til Job og sa: «Mens oksene gikk for plogen og eselhoppene beitet like ved, 15overfalt sabeerne oss og tok dyrene. Tjenerne hogg de ned med sverd. Jeg var den eneste som slapp unna og kan fortelle deg det.» 16Mens han ennå talte, kom en annen og sa: «En Guds ild falt fra himmelen. Den traff sauene og tjenerne og brente dem opp. Jeg var den eneste som slapp unna og kan fortelle deg det.» 17Mens han ennå talte, kom en tredje og sa: «Kaldeerne kom, delte seg i tre flokker, kastet seg over kamelene og tok dem. Tjenerne hogg de ned med sverd. Jeg var den eneste som slapp unna og kan fortelle deg det.» 18Mens han ennå talte, kom enda en og sa: «Dine sønner og døtre spiste og drakk vin hjemme hos den eldste broren. 19Med ett kom en sterk vind fra den andre siden av ørkenen. Den tok tak i alle fire hjørnene på huset, så det falt sammen over de unge, og de døde. Jeg var den eneste som slapp unna og kan fortelle deg det.» 20Da reiste Job seg, flerret kappen og klippet av seg håret. Han kastet seg til jorden og tilba. 21Han sa: «Naken kom jeg fra mors liv. Naken vender jeg tilbake. Herren ga, Herren tok, velsignet være Herrens navn!» 22Gjennom alt dette syndet ikke Job. Han krenket ikke Gud.