Logos leseplan header (4-21)

Mens Elifas, tross alt var litt forsiktig når han kritiserte Job og i det minste anerkjente Jobsgudsfrykt, utfra slik de hadde kjent ham før, går Bildad til angrep på Job.

Bildad har sitt gudsbilde som han holder fast på. Han deler menneskene inn i to kategorier: De rene og rettskafne vil Gud våke over. De ugudelige som glemmer Gud, visner før de andre, han setter sin lit til spindelvev og blir ikke stående.

Bildad støtter seg på tidligere slekters visdom. Ifølge Bildad mente også de at det er svik mot Gud som gjør at Job ikke finner trygghet lenger.

Selv om Bildad sier ting som i og for seg høres bra ut, har han fullstendig misforstått Jobs situasjon. Derfor mener Bildad også at han har løsningen for Job. Job må omvende seg og søke Gud. Hvis han er rettskaffen, vil Gud våke over ham, og Job vil på nytt få glede seg.

Som vi skal se lenger utover i boka, tar Bildad grundig feil. Det hjelper ikke å komme med «god» medisin når diagnosen er feil.

Anvendelsesspørsmål

  • Hva hjelper «gode råd» når man har misforstått situasjonen?

Bildad: Spør fedrene

Job 8,1-22

Les i nettbibelen.

1Da tok Bildad fra Sjuah til orde og sa: 2Hvor lenge vil du tale slik med ord som en mektig vind? 3Tror du at Gud forvrenger retten, at Den veldige fordreier rettferdigheten? 4Hvis dine barn synder mot ham, så gir han dem i syndens vold. 5Men om du søker Gud og ber Den veldige om nåde, 6om du er ren og rettskaffen, så vil han våke over deg og gjenreise din rettferds bolig. 7Din begynnelse var liten, men slutten blir stor. 8Spør tidligere slekter, hold fast på det fedrene fant. 9For vi er fra i går, vi vet ingen ting. Som en skygge er våre dager på jorden. 10Men fedrene vil lære deg og tale til deg, føre fram ord fra sitt hjerte. 11Vokser vel papyrus hvor det ikke er myrlendt, blir sivet stort der det ikke er vann? 12Mens det står grønt og uskåret, visner det, før alt annet gress. 13Slik går det med alle som glemmer Gud. Håpet går under for den som er ugudelig. 14Hans trygghet henger i tynne tråder, han setter sin lit til spindelvev. 15Han støtter seg til eget hus, men det holder ikke; han klamrer seg til det, men det blir ikke stående. 16Frodig står han i solen, brer greinene ut over hagen sin. 17Men hans røtter slynger seg inn i en steinrøys, de kikker fram mellom steiner. 18Hvis han rives vekk fra sitt sted, kjenner det ham ikke: «Jeg har aldri sett deg.» 19Slik er gleden på hans vei, før den neste gror opp av støvet. 20Se, Gud avviser ikke den fromme og gir ikke styrke til ugjerningsmenn. 21Han vil på ny fylle din munn med latter, legge jubelrop på dine lepper. 22De som hater deg, må kle seg i skam, de lovløses telt blir borte.

Hvis du har glede av denne leseplanen kan du tegne abonnement på lenken under.