Johannes 6,22–27
I denne delen av Johannesevangeliet møter vi flere av Jesu mest kjente mirakler. Vi får se ham helbrede syke, gå på vannet, mette 5 000 og alt dette leder fram mot Peters store bekjennelse av hvem Jesus er - Guds hellige, han som har det evige livs ord.
Hvilke grunner har mennesker for å søke etter Jesus?
Det er store kontraster i disse versene. Det timelige, og det evige. Det som forgår, og det som har evighetsbetydning. Folket var opptatt av det som skjer her og nå. De hadde fått mettet sin mage. Derfor så de etter ham neste dag. De hadde gårsdagens måltid med fisk og brød i friskt minne og ville oppleve det på nytt!
Jesus vet hva de vil. Her ser vi hva et tegn innebærer – i bibelsk forstand. Det skal peke mot noe. Det er ikke noe i seg selv: Et tegn er en hendelse som Gud vil bruke for å si noe viktig, noe viktigere enn selve tegnet. Tegnet er – når alt kommer til alt – en åpenbaring av Guds vesen. I dette tilfellet av at Gud drar omsorg for mennesket. At det er han som er vår forsørger.
Det er mye vi kan bruke livet på, som ikke har noen betydning utover det timelige. Bare Menneskesønnen kan gi den maten som består og gir evig liv. Som vi snart skal se, er han selv denne maten.
22Dagen etter var det ennå mange mennesker på den andre siden av sjøen. De hadde sett at det var bare én båt der, og at Jesus ikke var gått om bord i den sammen med disiplene; de hadde dratt bort alene. 23Noen båter fra Tiberias la nå til nær stedet hvor Herren hadde bedt takkebønnen og de hadde spist brødet. 24Da folk så at verken Jesus eller disiplene hans var der, gikk de i båtene og dro over til Kapernaum for å lete etter ham. 25De fant ham på den siden av sjøen og sa til ham: «Rabbi, når kom du hit?» 26Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere leter ikke etter meg fordi dere har sett tegn, men fordi dere spiste av brødene og ble mette. 27Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som består og gir evig liv, den som Menneskesønnen vil gi dere. For på ham har Far, Gud selv, satt sitt segl.»
