Introduksjon

Jona, Amittais sønn, nevnes to ganger i GT: 2 Kong 14,25 og Jona 1,1. Han var født i Gat-Hefer, en by i Galilea, nordøst for Nasaret (Nordriket). Han fikk profetkall da Jeroboam II var konge i Israel (782–753). Han er sannsynligvis samtidig med Amos (1,1). Jona forutsa at Jeroboams seier over syrerne (2 Kong 14,25). Den profetien gjorde ham kanskje kjent i samtiden.

Jona fikk kall til å gå til Ninive, hovedstaden i Assyrerriket med et vekkelsesbudskap fra Gud. Han var motvillig. – Å gå til et fremmed og fiendtlig folk kunne kanskje gå ut over hans hjemlig popularitet? Vi vet ikke hva som skjedde med profeten etter ferden til Ninive. Ifølge jødisk tradisjon døde han i hjembyen sin.

Både jødiske og kristne fortolkere har vært enige om at Jona-boken inneholder virkelig historie. Nyere arkeologiske funn bekrefter Jonas opplysninger om Ninive. På et bestemt tidspunkt skjedde det faktisk en forandring med befolkningen i storbyen.

Det viktigste er at Jesus har forstått Jonas bok historisk og i tillegg gitt oss nøkkelen til å forstå den: Jesus skal være i jordens dyp – slik Jona var i havdyrets buk tre dager og tre netter. Med dette siktet Jesus til sin egen død og oppstandelse (Matt 12,39–41; Luk 11,29–32).

Vi leser Jona-boken fra et dobbelt synspunkt.

1. Boken er en troverdig beretning om en mann som i en bestemt historisk situasjon fikk en konkret oppgave. Den lærer oss noe om profeten: Han er svak og feilende og må gå i Guds skole før han er villig til å løse sin oppgave. Vi lærer også noe om Gud: Han er langmodig med det skrøpelige sendebudet, og han elsker mennesker med en kjærlighet som går ut over landegrenser og omfatter både fjerne hedningefolk og Israel. Slik har Jonas bok en misjonsdimensjon, den peker fram mot den tiden da frelsens dør åpnes på vid gap for hedningene på grunn av ham, som «er mer enn Jona» (Matt 12,41).
2. Boken er en profeti om Jesus og hans gudgitte oppgave her i verden.

Kilde: Bibelens bøger av Flemming Kofod-Svendsen, © LogosMedia, Hillerød, 2004