Jona 1,1-16
Profeten Jona må være definisjonen av en feilslått profet. Tanken på at Gud kan komme til å finne på å vise nåde mot assyrerne var så forferdelig at Jona ikke så noen annen utvei enn å flykte.
Hva om Gud vil noe annet enn det jeg vil?
Bønnen «skje din vilje» er ingen lett bønn å be. For tenk om Gud vil noe annet enn det jeg vil? Det er sikkert mange av oss som har tenkt: «Gud send meg hvor du vil, bare ikke …» Ninive var nok ikke akkurat noe drømmested. siden Jona absolutt ikke ville dit.
Vi kan nok riste på hodet av Jona. Det virket jo temmelig fåfengt det han gjorde. Men det var allikevel ikke uten betydning, selv om han var i opprør mot Gud. For det var tydelig at Gud brukte ham midt i hans kaotiske situasjon. Fra å rope til hver sine guder, endte mannskapet med å be og ofre til Israels Gud. De merket Guds nærvær og fikk se hans makt gjennom det som skjedde med Jona.
Det er lett å føle seg liten og ubrukelig i Guds rike. Vi gjør ikke alltid det rette, og har ikke alle svarene. Men Gud kan bruke deg der du er, midt i både synd og opprør, akkurat slik han gjorde med Jona.
Anvendelsesspørsmål
- Hva er du aller mest redd for at Gud skal be deg om å gjøre?
1Herrens ord kom til Jona, sønn av Amittai: 2«Stå opp, gå til storbyen Ninive og rop ut over byen at ondskapen deres har steget opp for mitt ansikt.» 3Da sto Jona opp for å flykte til Tarsis, bort fra Herren. Han dro ned til Jaffa og fant et skip som skulle til Tarsis. Så betalte han for reisen og gikk ned i båten. Han ville være med til Tarsis, bort fra Herren. 4Men Herren kastet en mektig vind ned over havet, og stormen ble så sterk at skipet holdt på å bli knust. 5Sjøfolkene ble redde, og hver mann ropte til sin gud. Lasten som var om bord, kastet de på havet for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned under dekk og lagt seg og var falt i dyp søvn. 6Kapteinen kom bort til ham og sa: «Hva er det med deg? Sover du? Stå opp og rop til guden din! Kanskje guden vil huske på oss så vi ikke går under.» 7Mennene sa til hverandre: «La oss kaste lodd, så vi kan få vite hvem som er skyld i at denne ulykken har rammet oss!» De kastet lodd, og loddet falt på Jona. 8Da sa de til ham: «Fortell oss nå hvem som er skyld i at denne ulykken har rammet oss! Hva slags arbeid har du? Hvor kommer du fra? Hvilket land er du fra? Og hvilket folk tilhører du?» 9Han svarte: «Jeg er hebreer og frykter Herren, himmelens Gud, som har skapt havet og det tørre landet.» 10Da ble mennene grepet av stor redsel. De sa til ham: «Hva er det du har gjort?» For de visste at han hadde flyktet bort fra Herren. Det hadde han fortalt dem. 11«Hva skal vi gjøre med deg», sa de, «så havet kan falle til ro omkring oss?» For stormen på havet ble sterkere og sterkere. 12Han svarte: «Løft meg opp og kast meg i havet, så vil det slutte å rase. For jeg vet at det er min skyld at den sterke stormen har rammet dere.» 13Mennene rodde på for å komme tilbake til land, men de greide det ikke. For det stormet sterkere og sterkere mot dem på havet. 14Da ropte de til Herren: « Herre! La ikke oss gå under fordi denne mannen mister livet. La ikke uskyldig blod komme over oss. For du, Herre, har gjort som du ville.» 15Så løftet de Jona opp og kastet ham i havet. Da holdt havet opp å rase og ble stille. 16Mennene ble grepet av stor frykt for Herren. De ofret slaktoffer til Herren og avla løfter.
Les mer
1Ahab fortalte Jesabel om alt det Elia hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverd. 2Da sendte hun en mann til Elia med dette bud: «Måtte gudene la det gå meg ille både nå og siden om jeg ikke i morgen på denne tid lar det gå med ditt liv slik det gikk med profetenes.» 3Da ble Elia redd og skyndte seg av sted for å berge livet. Han kom til Beer-Sjeba, som ligger i Juda. Der lot han tjenestegutten sin bli igjen. 4Selv gikk han en dagsreise ut i ørkenen. Han kom til en gyvelbusk, satte seg under den og ba om å få dø. «Nå er det nok, Herre!» sa han. «Ta mitt liv! For jeg er ikke bedre enn fedrene mine.» 5Så la han seg ned og sovnet under gyvelbusken. I det samme rørte en engel ved ham og sa: «Stå opp og spis!»
9Slik skal dere da be: Vår Far i himmelen! La navnet ditt helliges. 10La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen. 11Gi oss i dag vårt daglige brød, 12og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere. 13Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde. *For riket er ditt og makten og æren i evighet. Amen.•
4«Dersom en av dere eier hundre sauer og mister én av dem, lar han ikke da de nittini være igjen ute i ødemarken og leter etter den som er kommet bort, til han finner den? 5Og når han har funnet den, blir han glad og legger den på skuldrene sine. 6Straks han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: ‘Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen den sauen som var kommet bort.’ 7Jeg sier dere: På samme måte blir det større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.