Lengsel - Dag 1
Gud vil oss noe i de livene vi lever, men vi er ikke alltid hjemme når han kommer på besøk. Autopiloten som samtiden har installert i oss, tar oss ikke nødvendigvis dit vi ønsker å komme, og vi trenger derfor å kaste kritiske blikk på hva vi driver med, hva som driver oss og hva vi drives mot.
Jaget jeger
Å være menneske er å være på reise. Vi er her, men vi er ikke herfra. I et kjent sitat fra begynnelsen av sine bekjennelser skriver kirkefader Augustin om Gud: «Du har skapt oss til deg, og vårt hjerte er urolig inntil det finner hvile i deg.» Som gravitasjonen trekker oss mot bakken vi står på, er vi skapt med lengsler og begjær som trekker oss mot Gud. Mot slutten av Salme 87 beskriver salmisten det som at alle er født i Guds by, og at folket derfor kan danse og synge om at «alle mine kilder er i deg!» (v. 7).
Men det er lett å glemme adressen.
Vi kommer fra et sted og vil uvilkårlig søke fram eller tilbake til et vagt minne om da vi ble båret av større hender enn våre egne. Om et kyss, en berøring og et kjærtegn vi en gang fikk da verden var ny – men som det ikke alltid er lett å finne tilbake til. Tørsten er skapt av Gud, men det er ikke nødvendigvis alt vi forsøker å slukke den med. Vi har fått evigheten lagt ned i oss, og den passer ikke enkelt sammen med det begrensede livet vi er nødt til å leve.
Derfor er vi som mennesker ikke først og fremst tenkere, men elskende, søkende og lengtende vesener. Vi alle er på tur, på flukt og på jakt på samme tid. På vei bort fra noe vi vil unngå, og på vei til noe vi vil oppnå. Jaget jeger – hjemsøkt og hjemløs. Det er som om grunnfjellet vi bygger livet på, driver rundt på magma av rødglødende begjær. Poetene og sangerne har skjønt det vitenskapen ikke kan forklare. «Everybody’s got a hungry heart», konstaterer Bruce Springsteen og stiller diagnosen til en hel art: Det er noe rastløst over menneskenaturen.
Troen gir lengselen en adresse, men den tar ikke bort behovet for fortsatt å søke. Å være menneske er å være på reise; å være kristen er å la denne reisen ha kurs mot Gud.
5For om Sion heter det: «Hver og en er født her.» Den høyeste selv har grunnfestet byen. 6Herren skriver opp folkene og teller dem: «Alle er de født her.» 7De danser og synger: «Alle mine kilder er i deg.»
Flere bibeltekster
2Som hjorten lengter etter bekker med vann, lengter min sjel etter deg, min Gud. 3Min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud. Når skal jeg få komme fram for Guds ansikt? 4Tårer er mitt brød dag og natt. Hele dagen spør de meg: «Hvor er din Gud?» 5Dette minnes jeg, min lengsel veller fram: Til Guds hus vandret jeg i festskaren med jubelrop og lovsang – en pilegrimsskare i fest. 6Hvorfor er du tynget av sorg, min sjel, hvorfor er du urolig? Jeg vil vente på Gud! Enda en gang skal jeg prise ham, min frelser og min Gud.
2Hvor elskelige dine boliger er, Herre Sebaot! 3Jeg lengtet, ja, fortærtes av lengsel etter Herrens forgårder. Nå jubler hjerte og kropp mot den levende Gud. 4Spurven har funnet et hjem, svalen har fått seg et rede hvor den kan legge sine unger, ved dine altere, Herre Sebaot, min konge og min Gud. 5Salige er de som bor i ditt hus, de skal alltid love deg. 6Salige er de som har sin styrke i deg, de som lengter etter å dra opp til tempelet. 7Når de drar gjennom baka-trærnes dal, gjør de den til et kildevell, og høstregnet legger sin velsignelse over den. 8De går fra kraft til kraft, de trer fram for Gud på Sion. 9Herre, hærskarenes Gud, hør min bønn, vend øret til, du Jakobs Gud! 10Gud, vårt skjold, vend blikket hit, se på din salvedes ansikt! 11Ja, én dag i dine forgårder er bedre enn tusen andre. Å ligge ved terskelen til min Guds hus er bedre enn å bo i lovløses telt.
Spørsmål til ettertanke:
- Hvilke tanker setter ideen om et hjem vi kommer fra og lengter tilbake til, i gang hos deg?
- Hva tenker du om påstanden om at vi som mennesker ikke først og fremst er tenkere, men elskende, søkende og lengtende vesener?