Lengsel - Dag 5

Å gjøre ingenting for å forandre alt

Det står om salig kong David at han var en tjener for Guds plan i sin levetid (Apg 13,36). En tjener for Guds plan. Mer enn det kan vi ikke oppnå, og noe annet bør vi ikke håpe på.

Bibelfortellingen vitner om at livet med Gud krever det beste av oss. At vi kalles til radikal og helhjertet etterfølgelse i tillit og overgivelse til ham som gjør alle ting nye. Å ordinere det ordinære og feire det dagligdagse er derfor ikke det samme som å gi opp forventingene om at tilværelsen kan bli bedre, og at Gud både kan og vil gjøre store ting. Men vi må finne og tjene Gud i det livet vi faktisk har, ikke det vi skulle ønske vi hadde. Ikke legge lista så høyt for hvordan ting skal være, at det blir et tapsprosjekt når renta stiger, sykdommen rammer eller jobben opphører.

Livet trenger ikke være perfekt. Det trenger bare å være godt nok. Det er helt greit å leve et helt greit liv. Å bygge en identitet på hvem du er glad i og hvem som er glad i deg. Å eie sitt eget liv sånn som det er, ikke bare sånn det burde være eller skulle bli. Å sette sin ære i å være en trofast ektefelle, omsorgsfull nabo, oppofrende forelder og empatisk arbeidskollega. Det er nok morsommere å feire raske resultater enn lang lydighet, men det er det siste som gjør oss til helere mennesker og gir størst forandring over tid. Spørsmålet er om vi vil leve for noe større enn oss selv eller bruke livet på å gjøre oss selv større.

Som kristne trenger vi å kalibrere oppfatningen vår slik at vi ikke setter likhetstegn mellom det som er synlig, og det som er viktig. For i skyggen av spotlighten skjules de egentlige heltene, de som har båret oss i bønner og hender: «Jeg husker din oppriktige tro, som først bodde i din mormor Lois og i din mor Evnike, og jeg er overbevist om at den også bor i deg» (2 Tim 1,5). I Guds rike er det ingen som starter med to tomme hender – i bakgrunnen er det alltid noen med tro nok for flere enn seg selv. Jeg fyrer herved av en salutt for dem, for det ordinære og hverdagslige, det lille livet som leves hver dag i troen på Jesus, og som over tid former sine omgivelser i lys av hans ord og vilje. Det gir ingen store overskrifter, men det får store konsekvenser. Og det er tross alt det viktigste.

Spørsmål til ettertanke:

• Hvordan er det mulig å bevare drømmen eller ønsket om å gjøre noe stort og viktig, og samtidig slå seg til ro med livet sånn som det er?