Påske med Lukas

I denne leseplanen tar Jan Gossner og Karin Kristine Holt oss med på en reise gjennom påskefortellingen i Lukasevangeliet. Jan Gossner bidrar med refleksjoner over hendelsene i Lukas 22, 1-38, mens Kari Kristine Holt leder oss videre i kapittel 22-24. Sammen bidrar de med spørsmål og vendinger som hjelper oss å aktualisere tekstene i våre egne liv og relasjoner.

Banner som leser "Påske med Lukas" og "16 dager"

Hvorfor var det så vanskelig for disiplene å forstå?

Både før og etter åpenbaringen på fjellet hadde Jesus forutsagt alt som skulle skje, nesten til minste detalj (se Lukas 9,22 og 9,44). Disiplene hadde sittet rundt ham og lyttet, men når dette virkelig skjedde, husket de ikke og skjønte de ikke. Det er menneskelig å fortrenge ubehagelige framtidsutsikter. «Dette er for drøyt, dette kan da umulig hende …»

Jødene kjente de profetiske skriftene godt. De skriftlærde kunne TORAEN forlengs og baklengs, men de greide ikke å knytte det som skjedde i påsken, til det profetene hadde forutsagt om Messias.

Da er det interessant å merke seg at det var for kvinnene han først viste seg. Det var kvinnene som så, trodde og formidlet det glade budskapet (vers 8: «Da mintes de hans ord»).

Kvinnenes status og troverdighet var lav, og Bibelen beskriver disiplenes reaksjoner som «løst snakk» og «nonsens». Men de gir seg ikke før Peter og Johannes blir med og selv får se inn i den tomme graven.

«Tenk, jeg som er ringest blant ringe … får gå med så salig et bud!»

Bibeltekst

Lukas 24,1-12

Les i nettbibelen.

1Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand. 2Da så de at steinen var rullet fra graven. 3Og de gikk inn, men fant ikke Herren Jesu kropp. 4De visste ikke hva de skulle tro, men med ett sto det to menn hos dem i skinnende klær. 5Kvinnene ble forferdet og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Men de to sa til dem: «Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde? 6Han er ikke her, han er stått opp. Husk hva han sa til dere mens han ennå var i Galilea: 7‘Menneskesønnen skal overgis i syndige menneskers hender og korsfestes, og den tredje dagen skal han stå opp.’» 8Da husket de hans ord. 9Og de vendte tilbake fra graven og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre. 10Det var Maria Magdalena, Johanna og Maria, Jakobs mor, som sammen med de andre kvinnene fortalte dette til apostlene. 11Men de mente det hele var løst snakk, og trodde dem ikke. 12Peter sto likevel opp og løp til graven, og da han bøyde seg inn i den, så han ikke annet enn linklærne. Så gikk han hjem, fylt av undring over det som hadde hendt.