Påsketid i korona-tider –  Dag 4

Påsketida er tida fra 1. påskedag til pinse. 50 dager. I dette opplegget inviteres vi til å lese viktige bibeltekster om påske og om oppstandelse. Om liv og død. Og om at Gud har plassert oss på denne jordkloden som han har skapt, og som vi er en del av.

Banner som leser "påsketid i koronatider" og "fem dager"

Skaperverket sukker og stønner


I kristen tradisjon er vi i liten grad vant til å tenke på sammenhengen mellom 1. og 2. trosartikkel. Vi har blitt vant til å tenke at troen på Jesus Kristus, hans oppstandelse og himmelfart, og budskapet om frelse og tilgivelse er én sak. Troen på Gud, Skaperen, er en annen sak, og vi har i altfor liten grad fokusert på sammenhengen. I denne bibelteksten ser vi at Paulus tenker annerledes enn oss: «… også det skapte skal bli frigjort». Oppstandelsens kraft gjelder ikke bare mennesker, men hele skaperverket. Hvis vi tenker oss litt om, innser vi kanskje at det kan bli litt stusslig i evigheten hvis det hverken er dyr eller planter, fjell eller vann der … Og slik er det ikke: Tror vi på Kristus, kan vi se fram til og inn i den nye himmel og den nye jord: Alt skal bli nytt (Åp 21,1–4)!

Kan vi, og tør vi, tenke helt nytt om dette, i en tid da skaperverket lider?

Våger vi å hente inspirasjon fra verdens urfolk, der det er et gjennomgående trekk at skaperverket og naturen tilskrives en nærmere forbindelse med det guddommelige enn det vi er vant til i vestlig kristendom?

Dette kan vi se tydelig også hos vårt eget urfolk, samene. Der finnes det en sterk tradisjon knyttet til skaperverket. I samisk tradisjon brukes samme ord for skapelse og velsignelse: ‘sivdnidit’. Dette er en religiøs praksis vi kan finne i hele Sápmi (de samiske områdene i Russland, Finland, Sverige og Norge). Oftest utføres denne praksisen ved at en tenker eller uttaler noen velsignelsesord. Innimellom inngår også små ritualer, som for eksempel å korse seg. Sivdnidit er en praksis som hører til i hverdagen, og som understreker den nære sammenhengen mellom skaperverket og Gud – vi møter Gud i skaperverket. Den kan være en måte å be aftenbønn på, den kan være en bønn før og etter maten eller når man skal ut på reise.

Korona-pandemien er svært alvorlig og akutt. Om mulig er klimakrisen enda mer alvorlig, men siden den ikke er akutt på samme måte som pandemien, glemmer vi den så lett.

Vårt håp, og våre liv trenger å bli fylt av perspektivet som Paulus løfter fram i Rom 8.


Bibeltekst

Romerne 8,19–24

Les i nettbibelen.

19For det skapte venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet. 20Det skapte ble underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi han ville det slik. Likevel var det håp, 21for også det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten. 22Vi vet at helt til denne dag sukker og stønner alt det skapte samstemt, som i fødselsrier. 23Ja, enda mer: Også vi som har fått Ånden, den første frukt av høsten som kommer, sukker med oss selv og lengter etter å bli Guds barn fullt og helt når kroppen vår blir satt fri. 24For i håpet er vi frelst. Et håp vi alt ser oppfylt, er ikke noe håp. Hvordan kan noen håpe på det de ser?

Les mer

1Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. 2Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. 3Og jeg hørte fra tronen en høy røst som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud. 4Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.»

Les i nettbibelen