Påsketid i korona-tider – Dag 1
Påsketida er tida fra 1. påskedag til pinse. 50 dager. I dette opplegget inviteres vi til å lese viktige bibeltekster om påske og om oppstandelse. Om liv og død. Og om at Gud har plassert oss på denne jordkloden som han har skapt, og som vi er en del av.
Den tomme grav. En utrolig fortelling
Maria og den andre Maria – trolig Jesu mor – kommer tidlig søndag morgen for å besøke Jesu grav. Ifølge evangelisten Lukas (24,1) hadde de med seg «velluktende oljer». De skulle vel døyve noe av lukta.
Så smeller det. Et jordskjelv skremmer. Vaktene er livredde, og blir liggende som døde. Da skulle man vel anta at kvinnene ville løpe av gårde? Men, nei. De ble. Og de fikk høre engelens budskap: «Frykt ikke»! Maria, Jesu mor, hørte det samme da hun fikk vite at hun skulle bli hans mor: «Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud» (Luk 1,30).
Nei, dette er ikke noe å være redd for. Jesus lever. Frelseren lever!
Er det mulig? Er det sikkert at en tom grav er beviset på at Jesus har stått opp? – Liket kunne jo være stjålet. Det kan man fantasere om, helt til Jesus viser seg.
Det er umulig å bevise Jesu oppstandelse i vitenskapelig forstand. Et forsøk på å føre bevis, vil fort bli møtt med en påstand om at «vi vet jo at mennesker står ikke opp fra de døde». Når det ikke kan dokumenteres at mennesker kan stå opp fra de døde, vil man fra et vitenskapelig synspunkt si at da kan vi ikke regne med at Jesus sto opp fra de døde heller. Men det vi finner i Det nye testamentet, er at det er mange som forteller om Jesu oppstandelse. Det er tydeligvis mange som har sett den oppstandne, og som er overbevist om at han var død, men nå lever han. Paulus skriver om dette i 1 Kor 15,3–8.
Tror du på Jesu oppstandelse? Tror du på noe som ikke kan bevises? Er du skråsikker på at det er sant at Jesus sto opp fra graven?
Her blir vi kanskje svar skyldig. Men vi kan gjøre som Paulus anbefaler i 1 Tim 1,15: «Det er et troverdig ord og vel verdt å ta imot, at Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere, og blant dem er jeg den største.»
Vi inviteres til å ta imot ordet om Jesus Kristus i tro. «Og ingen kan si: ‘Jesus er Herre!’ uten i Den hellige ånd» (1 Kor 12,3).
Ånden skaper troen. Det er treffende uttrykt i Luthers forklaring til 3. trosartikkel: «Jeg tror at jeg ikke av egen fornuft eller kraft kan tro på Jesus Kristus eller komme til ham, min Herre. Men Den Hellige Ånd har kalt meg ved evangeliet, opplyst meg med sine gaver, helliggjort meg og holdt meg fast i den sanne tro.»
1Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven. 2Med ett ble det et kraftig jordskjelv, for en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk fram og rullet steinen til side og satte seg på den. 3Han var som et lyn å se til, og drakten var hvit som snø. 4Vaktene skalv av redsel da de så ham, og de ble liggende som døde. 5Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: «Frykt ikke! Jeg vet at dere leter etter Jesus, den korsfestede. 6Han er ikke her, han er stått opp, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå!
Les mer
3Derfor kunngjør jeg for dere at ingen som taler i Guds Ånd, sier: «Forbannet er Jesus!» Og ingen kan si: «Jesus er Herre!» uten i Den hellige ånd.
15Det er et troverdig ord og vel verdt å ta imot, at Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere, og blant dem er jeg den største.
3For først og fremst overga jeg til dere det jeg selv har tatt imot, at Kristus døde for våre synder etter skriftene, 4at han ble begravet, at han sto opp den tredje dagen etter skriftene, 5og at han viste seg for Kefas og deretter for de tolv. 6Deretter viste han seg for mer enn fem hundre søsken på én gang. Av dem lever de fleste ennå, men noen er sovnet inn. 7Deretter viste han seg for Jakob, deretter for alle apostlene. 8Aller sist viste han seg for meg, jeg som bare er et ufullbåret foster.