Romerbrevet 1-8

Romerbrevet har gjennom hele kirkas historie, vært av de mest sentrale og mest leste av Paulus sine brev. Kanskje ikke så rart når brevet tar opp temaer som: rettferdiggjørelse, det nye folkets plass i menigheten og håpet om herligheten.

Banner som leser "Romerne 1-8"

Paulus' brev til romerne

Denne leseplanen er hentet fra Logos Bibelleseplaners første utgave i 2022. På 20 dager vil du ha lest gjennom Romerbrevets åtte første kapitler og fått gode betraktninger og utfordringer fra tre forskjellige skribenter:

  • Konstanse Raen skriver for Rom 1-3 (Nynorsk).
  • Kenneth Hjorteland skriver for Rom 4-6 (Bokmål).
  • Olaf Flatland skriver for Rom 7-8 (Bokmål)

Konstanse Raen bor på Birkeland, men har mange år bak seg i Afrika. Hun og mannen var misjonærer og bibeloversetterer for NMS i Kamerun. Senere har hun jobbet i Bibelselskapets ‘Good Samaritan’-prosjekt, der hun fremdeles er med som frivillig medarbeider.

Kenneth Hjorteland er daglig leder i P7 Kristen Riksradio og er for tiden i permisjon som fosterfar.

Olaf Flatland er pensjonist og har tidligere vært pastor i pinsebevegelsen.

Overblikk over Romerbrevet

Ønsker du et oversiktsbilde over Romerbrevets struktur og innhold? Sjekk ut disse to videoene fra The Bible Project sin «Les Bibelen»-serie.

Introduksjon til Romerbrevet

På den første pinsefesten (Apg 2,10) vet vi at det var romere til stede. Kanskje bidro noen av dem da menigheten i Roma ble grunnlagt? Det er sannsynlig at byen raskt fikk kjennskap til kristendommen. Akvilas og Priskilla var blant de jødene keiser Claudius fordrev fra Roma (ca. år 49; Apg 18,2).

Det var jødekristne i Roma, men Paulus forutsetter at flertallet var hedningkristne (1,5–6.13–14).

Brevet er diktert til Tertius på den tredje misjonsreisen (år 56), under et tre måneders opphold i Korint (Rom 16,23; Apg 19, 21 og 20,3). Føbe har overbrakt brevet (16,1), som har en særlig hilsen fra Gaius (16,23), en av de få Paulus hadde døpt (1 Kor 1,14).

Paulus skriver muligens pga. en planlagt misjonsreise til Spania (15,24). Inspirert av Jes 52,15 hadde han forkynt evangeliet der det ikke var forkynt før (15,20f). Nå var det ikke lenger bruk for ham i dette området (15, 23), derfor tenkte han å reise videre (15,24). I den nye virksomheten trengte han et støttepunkt, og Roma kunne bli et utgangspunkt mot vest (1,9–15; 15,23–29).

Kanskje har Paulus hørt om problemer mellom jøde- og hedningkristne. Han prøver å løse flokene ved – mer avbalansert og mindre følelsesladet enn i Galaterbrevet – å utfolde læren om rettferdiggjørelse og et hellig liv. Først i kap. 9–11 setter han fokus på Israel som Guds utvalgte folk.

Paulus kom til Roma som fange (Apg 28,11–16). Noen av dem som nevnes sist i brevet (16,3–16), var nok blant dem han møtte da.

Romerbrevet inneholder summen av apostelens lære og er den første kristne dogmatikk og etikk.

Brevet starter (kap. 1,1–17) med en hilsen, selvpresentasjon, forhold til menigheten og presenterer brevets tema. Deretter er det to hoveddeler.

Den første hoveddel omhandler troslivet (kap. 1,1–11,36): Alle er under Guds dom. Guds frelsesvei – rettferdiggjørelse av tro. Rettferdiggjort av tro – et liv i helliggjørelse. Israel i Guds frelsesplan.

Andre hoveddel tar for seg det vi gjør, gjerningslivet: Evangeliet og det nye livet. Forskjellige og likevel ett i Kristus. Misjonsreise til Spania og hilsener.

Kilde: Bibelens bøger av Flemming Kofod-Svendsen, © LogosMedia, Hillerød, 2004