Romerbrevet 1,1-7

Romerbrevet har gjennom hele kirkas historie, vært av de mest sentrale og mest leste av Paulus sine brev. Kanskje ikke så rart når brevet tar opp temaer som: rettferdiggjørelse, det nye folkets plass i menigheten og håpet om herligheten.

Banner som leser "Romerne 1-8"

I dag er det mykje snakk om skam; menneske som kjenner seg utafor, som ikkje er fine eller gode nok. Det står i kontrast til vitnemålet i Rom 1,16: «Eg skammar meg ikkje over evangeliet, der er ei Guds kraft til frelse for kvar den som trur». Dette verset vart sunge i gudsteneste-liturgien på fransk i Kamerun, og eg hugsar spesielt den taktfaste songen i Stasjonskyrkja i Ngaoundere, der College-elevar fylte benkene. For mange som kom frå muslimske miljø, hadde det kosta å bli døypt. Men det var då ingen grunn til å skjemmast, kvifor skulle vi det?

Konstanse Raen -

Helsing

Romerne 1,1-7

Les i nettbibelen.

1Paulus, Kristi Jesu tjener, hilser dere, jeg som er kalt til apostel og utvalgt til å forkynne Guds evangelium, 2det som Gud på forhånd har gitt løfte om gjennom sine profeter i hellige skrifter. 3Det er evangeliet om hans Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, kommet som menneske av Davids ætt, 4ved hellighets Ånd stadfestet som Guds mektige Sønn ved oppstandelsen fra de døde. 5Ved ham har jeg fått nåde og aposteloppdrag for at jeg skal føre mennesker av alle folkeslag til lydighet i tro, til ære for hans navn. 6Blant dem er også dere som er kalt til å høre Jesus Kristus til. 7Jeg hilser alle dere i Roma, dere Guds elskede som er kalt til å være hellige: Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!

Visste du at?

Paulus var den første verdsevanglisten.

Brevet startar ikkje med «Kjære romarar,» ganske enkelt fordi det ikkje var på den måten ein starta eit brev på i den tida. Paulus fylgjer i staden datidas skikk, som var å begynne med ein sjølv-presentasjon. Og ved første lesing kan det kanskje verke som han er i meste laget sjølvbevisst.

Han ser seg spesiell med sitt kall til apostel, på like linje med dei 12 som hadde fylgt Jesus. Han står i ein tradisjon som strekker seg frå dei gamle profetane og nådde klimaks ved Jesu kome og siger. Men det som driv han, er ikkje eigen fortreffelighet, men nåden og kjærleiken frå Gud. Det er denne trua han deler med forsamlinga i Roma, og som han er kalla til å forkynne på globalt nivå. Slik sett kan han kallast den første verdsevangelisten. Då brevet vart skrive i år 56/57 hadde han bak seg 20 års verksemd der han hadde bygd forsamlingar i nesten kvar storby i det austlege Romarriket.Ei

Ei utfordring:

  • Finn fram karta bak i Bibelen som viser Paulus sine reiser. Kanskje har du sjølv besøkt nokre av desse stadene?