Romerbrevet 7,1-13

Romerbrevet har gjennom hele kirkas historie, vært av de mest sentrale og mest leste av Paulus sine brev. Kanskje ikke så rart når brevet tar opp temaer som: rettferdiggjørelse, det nye folkets plass i menigheten og håpet om herligheten.

Banner som leser "Romerne 1-8"

Romerbrevet minner oss om at det er et gap mellom slik vi burde være og slik vi faktisk er, men jeg opplever at brevet gir håp om å komme til rette med dette uten at det går helt over styr for oss! Det vil vi se i tekstene de neste dagene. I kapittel syv kjenner vi på avmakten, jeg forstår ikke meg selv, jeg gjør ting jeg hater og ting jeg ikke vil. Kapittel åtte viser en vei ut av desperasjonen. Da apostelen Peter skulle omtale Paulus sine brev, skriver han at «det er noe der som er vanskelig å forstå» (2 Pet 3,16). Jeg ser ikke bort fra at han kan ha deler av Romerbrevets kapittel 7 i tankene.

Olaf Flatland -

Frihet fra loven

Romerne 7,1-13

Les i nettbibelen.

1Eller vet dere ikke, mine søsken – for jeg taler jo til folk som kjenner loven – at loven bestemmer over et menneske bare så lenge det lever? 2En gift kvinne er etter loven bundet til mannen sin så lenge han lever. Men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen. 3Derfor gjelder hun som ekteskapsbryter hvis hun gifter seg med en annen så lenge mannen lever. Men dersom mannen dør, er hun fri fra loven og bryter ikke ekteskapet om hun gifter seg med en annen. 4Slik er det også med dere, mine søsken. Gjennom Kristi kropp er dere døde for loven. Dere tilhører en annen, han som er stått opp fra de døde, for at vi skal bære frukt for Gud. 5Da vårt kjøtt og blod hadde makten over oss, gjorde loven at de syndige lidenskapene ble vakt til live i lemmene våre, så vi bar frukt for døden. 6Men nå er vi løst fra loven, vi er døde fra det som bandt oss. Derfor tjener vi Gud i et nytt liv i Ånden, og ikke i det gamle, etter bokstaven. 7Hva skal vi så si? Er loven synd? Slett ikke! Men uten loven ville jeg ikke visst av synden. Jeg ville ikke visst hva begjær var, dersom ikke loven sa: Du skal ikke begjære. 8Synden benyttet seg av budet og vakte all slags begjær i meg, men uten loven er synden død. 9Før levde jeg uten loven. Men da budet kom, fikk synden liv, 10og jeg døde. Det budet som skulle gi meg liv, viste seg å føre til død. 11For synden brukte budet til å bedra og drepe meg. 12Loven er altså hellig, og budet er hellig, rett og godt. 13Men er da det som er godt, blitt til død for meg? Slett ikke! Det var synden som brukte det gode til å føre meg i døden. Slik skulle det bli klart hvordan synden er. Gjennom budet skulle synden vise seg å være over alle grenser syndig.

Kapittel 6 avslutter med at vi er frigjort fra synden, og nå er det vårt forhold til loven det er snakk om. Begrepet «lov» har flere betydninger i Romerbrevet, i dette kapittelet er det nærliggende å tenke at det er snakk om «den naturlige lov», som vi finner omtalt i Rom 2,14ff. Tanken er at alle mennesker er underlagt samvittighetens lov, uavhengig av om budene er skrevet eller ikke.

Paulus bruker ekteskapet som eksempel, så lenge de to partene er i live er de bundet til hverandre. Men hvis den ene dør, så er den andre fri til å gifte seg på nytt. Men sammenligningen kan tilsynelatende halte litt, fordi i vårt tilfelle er det vi som er døde fra den relasjonen: Vi er korsfestet med Kristus og begravet med ham, (jfr. kapittel 6,1ff). Uansett er virkningen den samme: i utgangspunktet kan vi regne oss som frigjort fra synden.

Men loven er ikke død. Den er fortsatt hellig og rettferdig og god (vers 12). Den viser oss veien til det gode liv, problemet er at vi ikke kan leve opp til den, vi bedrar oss selv hvis vi tror vi kan tilfredsstille Gud ved egne anstrengelser.

Refleksjonsspørsmål

  • Kan vi gjøre som vi vil hvis vi er fri loven?